Kongstanken bak den britiske virksomheten ImROC (Implementing Recovery through Organisational Change) er at man må organisere tjenestene på en ny måte for at de skal kunne jobbe mer recovery-orientert. De organisatoriske endringene er basert på ti grunnprinsipper, blant annet:
Endre innholdet i tjenestene slik at de hjelper folk leve livene sine og fremmer håp, vekst og mestring.
Endre holdninger og praksis for brukermedvirkning.
Endre sammensetningen av ansatte ved å ansette erfaringskonsulenter.
Sikre organisatorisk forankring og skape en recovery-kultur i hele organisasjonen.
Les mer: Implementing Recovery through Organisational Change (ImROC)
Skal gi håp
Det overordnede målet er å hjelpe pasienten til å leve livet sitt ute i samfunnet, ikke på institusjon.
– Psykiatrihistorien har ikke vært preget av å gi pasientene håp, kontroll og tro på fremtiden. Det ønsker vi å endre, sa Geoff Shepherd, leder av ImROC-programmet.
Shepherd var invitert på ROP-dagen 2015 sammen med sin kollega Julie Repper, leder av recovery-orienterte tjenester i Nottingham.
Les også: ROP-dagen 2015: Recovery som personlig og sosial prosess
Organisatoriske endringer
I England er flere institusjoner blitt stengt etterhvert som det kommunale helsetilbudet er blitt kraftig opprustet. Antall liggedøgn på sykehus har stupt til fordel for poliklinisk behandling. Å stille diagnoser er blitt mindre viktig enn å hjelpe pasientene til å mestre hverdagen sin, oppsummerte Repper.
ImROC er organisert etter prinsippet om at den kjenner best hvor skoen trykker, den som har skoen på.
– Vi må spørre pasientene hva vi kan gjøre for at de skal føle seg trygge, understrekte Repper.
Les også: Må ta utgangspunkt i brukeren
Samarbeider om behandling
Pasienten blir ikke fortalt hva han skal gjøre, behandlingen er et samarbeidsprosjekt mellom pasient, behandler, pårørende og likemenn/erfaringskonsulenter. Slik kombineres erfaringer fra levd liv med ekspertenes faglige ballast og profesjonelle kunnskap. Partene drar nytte av hverandre og ekspertene står ikke alene om beslutningene.
– Vi har sett at dette gir trygghet for behandlerne, sa Repper.
Virker det?
ImROC så dagens lys i februar 2011, og det er fremdeles for tidlig å si noe om varige resultater. Men brukerne skal, ifølge Shepherd og Repper, gi uttrykk for at de føler seg sterkere, har større håp for framtida og føler seg mer akseptert av andre.
– Brukerne sier at recoveryprosessen hjelper dem til å leve mer meningsfylte liv. Vi er imidlertid ennå i startfasen og vi har kun udokumenterte data, sa professor Shepherd, leder av ImROC-programmet.
Les også: Hva bidrar til recovery?
Likemennene er sentrale
Takket være samarbeidet med likemennene føler pasientene at de ikke står så alene lenger, fortalte Shepherd. Og likemennene gir uttrykk for gleden ved å være til nytte og hjelpe andre.
– Helsevesenet er tradisjonelt svært hierarkisk. ImROC-programmet ser det som mer hensiktsmessig å bygge broer mellom profesjonene og utvikle en felles visjon og plan, sa Repper.
Det recovery-fokuserte arbeidet er tuftet på åpenhet og felles verdier. Stikkord er det enkelte mennesket, relasjoner, livserfaring og vekst.
Les også: Lite kunnskap om betydning av håp for ROP-pasienter
Ny arbeidsform
ImROC representerer en ny måte å jobbe på – og det kreves løpende innsats for å hindre at partene faller tilbake i gamle roller og et velkjent, hierarkisk system. Særlig er det viktig å bygge opp prestisjen og kompetansen til erfaringskonsulentene.
– Erfaringskonsulentenes oppgave er ikke å fortelle om egne erfaringer, det er å bruke egne erfaringer i møte med pasientene. Det gjelder også oss behandlere. Mange av oss har personlige erfaringer med psykiske helseproblemer og rus, påpekte Repper.
Se ROP-TV: Geoff Shepherd og Julie Repper foredrag fra ROP-dagen del 1
Se ROP-TV: Geoff Shepherd og Julie Repper foredrag fra ROP-dagen del 2