Kristoffers mor kontaktet Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) etter sønnens død. Hun lurte på hvordan de samme helsetjenestene som skulle ivareta hennes selvmordsnære sønn, samtidig sto som avsender på purringer, inkassokrav og rettslige inndrivelser. Spesielt når han flere ganger hadde fortalt at gjeld og skam over dårlig økonomi var årsak til manglende livslyst.
Kristoffer fikk diabetes 1 da han var 12 år. Etter hvert ble han også deprimert. Psykiske plager er ikke uvanlig hos mennesker som har diabetes. Kristoffer fikk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten både for sin diabetes og sine psykiske plager. I helsejournalen hans er betalingsvansker og skam rundt dårlig økonomi omtalt ni ganger.
En eske full av ubetalte regninger
Kristoffer etterlot seg et selvmordsbrev hvor han skriver at han ønsker å leve, men at han ikke orker mer. Etter dødsfallet, oppdaget moren hans en bortgjemt eske i leiligheten hans. Den var fylt til randen av ubetalte regninger, purringer, inkassovarsler og rettslige fordringer. En stor del av kravene kom fra helsetjenesten. Flere av kravene som hadde forfalt, var opprinnelig “ikke møtt”-gebyrer for timer han ikke hadde møtt opp til på sykehuset.
Kristoffer hadde verken kredittkortgjeld eller spillegjeld.
Med utgangspunkt i Kristoffers historie, har Ukom undersøkt hvordan den norske helse- og omsorgstjenesten møter pasienter med betalingsvansker.
Dyrt ikke å møte opp
Etter at “ikke møtt”-gebyret ble innført, har det økt flere ganger. I dag koster det 1125 kroner for ikke å møte til somatisk behandling, og 375 kroner for ikke å møte til behandling innen rus og psykiatri. “Ikke møtt”- gebyret er heller ikke en del av frikortordningen.
Myndighetene har tidligere varslet at ordningen med “ikke møtt”-gebyr skal evalueres for å finne ut om den virker etter hensikten. En slik evaluering er foreløpig ikke gjennomført.
Ukom-rapporten slår fast at ikke å møte til time, kan være en del av pasientens sykdomsbilde, og det kan også skyldes fattigdom. “Ikke møtt”-gebyrer rammer pasientgruppen med betalingsvansker. Betalingsvansker kan forverre helsetilstanden hos pasienter, og stå i veien for god helsehjelp og dermed svekke pasientsikkerheten.
Bør bruke skjønn
Anette Bakkevig Frøyland, seniorrådgiver i Ukom, forteller på rapportlanseringen at det er problematisk at pasienter ikke møter til timene sine på sykehuset. Det går ut over den helsehjelpen andre kunne fått. I 2019, ble nesten 400.000 timer registrert som ikke møtt.
- “Ikke møtt”-gebyret er et tiltak som er satt i verk for å få pasientene til å møte. Men gebyret er en “kan”-regel som skal brukes med skjønn. Helsemyndighetene ber helsetjenesten om å være forsiktig med å gi gebyrer til pasienter innen rus og psykiatri, sier hun.
Ukoms undersøkelse viser at praktiseringen av “ikke møtt”-gebyret er utfordrende, og at det er vanskelig for helsepersonell å bruke skjønn. Noen føler at de gjør noe galt dersom de ikke gir gebyr, mens andre tolker regelen mer romslig. Dette vanskeliggjør likebehandling av pasientene.
Flere etterlyser klare nasjonale retningslinjer for bruk av skjønn når det gjelder “ikke møtt”-gebyr.
Les også: Personer med ROP-lidelser skårer dårligst på levekår
Økonomi bør være et tema
- Forskning viser en sammenheng mellom uhåndterbar gjeld, betalingsvansker og sykdom. Sykdom kan få et menneske ut i gjeldsuføre, men økonomiske bekymringer kan også forverre sykdom og være medvirkende til selvmordstanker, sier Frøyland.
Personlig økonomi er sjelden et tema som pasientene selv forteller om. Mange skammer seg over ikke å klare å betale det de skylder. Heller ikke helsepersonell spør systematisk om økonomi i samtaler med pasienten. Dermed er det ikke sikkert at pasientens betalingsvansker blir kjent for helsetjenesten, og blir fulgt opp med riktig hjelp.
- Flere norske forskere peker på at økonomi bør bli et fast punkt i samtalene mellom pasient og behandler. Fastlegen har en nøkkelrolle. Ofte kjenner fastlegen til pasientens økonomiske situasjon. Opplysninger om betalingsvansker bør komme frem allerede i henvisningen til spesialisthelsetjenesten. Vi mener at helsetjenesten bør identifisere og dokumentere betalingsvansker på lik linje med andre forhold rundt pasienten.
Helsetjenesten må videre vite hvordan de kan hjelpe denne pasientgruppen, sier Frøyland.
Etterlyser mer samarbeid
I rapporten står det at det ikke er gode nok samarbeidsordninger i dag som kan hjelpe pasienter med økonomiske problemer. Det har vært ulike midlertidige ordninger og prosjekter der sykehus har hatt samarbeid med sosionomer og Nav. Slik samlokalisering blir omtalt som vellykket.
- Få av dem vi snakket med, oppga å ha sosionom tilgjengelig til pasientveiledning rundt økonomiske forhold. Ingen av helseforetakene vi undersøkte hadde etablerte samarbeidsrutiner med Nav. En mer tilgjengelig sosionomtjeneste kan bistå pasienter med betalingsvansker og være bindeleddet til Nav eller en økonomisk rådgiver i kommunen, sier Frøyland.
Kan fange opp ubetalte regninger
- Ansatte vi har intervjuet, forteller om pasienter som får flere “ikke møtt”-gebyrer uten at behandleren sjekker om pasientene har ubetalte krav eller snakker med pasientene om dette. Svært få får opp automatiske varsler om ubetalte regninger i det pasientadministrative systemet, sier Frøyland og legger til at det er mulig å hente ut betalingshistorikken på en enkel måte dersom det etterspørres.
- Vi mener det kan være en definert oppgave for merkantilt personell, som kan gi beskjed til behandler når det foreligger ubetalte regninger. Når inkassokravet først er sendt, finnes det få muligheter til å gjøre noe med det. Det burde være muligheter til å trekke tilbake inkassokrav. Dette kan justeres i anskaffelsesprosesser når nye avtaler inngår med inkassobransjen.
Starten på året er ekstra utfordrende for pasienter med dårlig råd. De har ennå ikke fått frikort. Høye egenandeler blir nevnt som årsak til at enkelte pasienter ikke møter til time. Dette er en pasientsikkerhetsrisiko.
- Flere ønsker en løsning der kronikere ikke behøver å opparbeide seg rett til nytt frikort hvert år. Andre foreslår ordninger som likner kommunalt frikort. Da slipper de med lav inntekt å betale egenandel for visse ytelser, sier Frøyland.
Ukom foreslår følgende tiltak:
- Ordningen med “ikke møtt”-gebyr må evalueres
- Sikre lik praksis rundt “ikke møtt”-gebyr i helseforetakene
- Styrke kunnskapen mellom helse og personlig økonomi
- Etablere et system for lettere tilgang til økonomiske rådgivere eller sosionomer
- Informasjonsdeling om personlig økonomi når dette har betydning for helsehjelp
- Vurdere endringer i egenandelsordningen