- Man trenger ikke være ekspert. Man må bare tørre å stille spørsmål. Det er viktig å tenke at vi er likeverdige, og at dette skal vi prøve å forstå og finne ut av sammen. Det trenger verken være vanskelig eller stort, sier Turi Traaen, spesialkonsulent ved KORUS Oslo.
Traaen har jobbet mange år med nesesprayen Nalokson, og er rundt i kommunene i nesten hele landet og snakker om overdose. Hun har lagt merke til at det er en del som kvier seg for å snakke om dette.
- Vi vet at ansatte er flinke til å spørre om både rusbruk og erfaringer med det, men det er ikke så mye snakk om overdoser. De samtalene er kjempeviktige. De kan være med på å predikere overdose og kanskje føre til at brukeren endrer risikoatferd. Kanskje gjør de ting på en annen måte neste gang, sier Traaen.
En verktøykasse for å snakke om overdose
Nå har KORUS Oslo, i samarbeid med KORUS Øst og RVTS Øst, gitt ut Håndbok i overdoseforebyggende samtaler. Håndboken er en verktøykasse for alle som jobber med personer som kan ha en overdoserisiko. For eksempel ansatte i boliger for personer med rusproblemer, Nav, hjemmetjenesten, TSB, behandlingsinstitusjoner eller barneverntjenesten.
I boken er det en faktadel med informasjon om hva overdose er, samt litt om risikofaktorer og informasjon om grenselandet mellom overdoser og selvmord. I den andre delen, finner man eksempler på hvordan man kan ha slike samtaler, gjerne ved bruk av motiverende intervju. Hvordan starter man? Hvordan håndterer man samtalen dersom det blir vanskelig?
- Det betyr ikke at man må kunne motiverende intervju for å snakke om overdose, men det kan være en fin tilnærming, sier Traaen.
Les også: Nyutviklet materiell for Motiverende intervju
Brukerne vil gjerne snakke om det
Å snakke om overdoser, kan handle om alt fra de helt enkle kommentarene: “Nå må du ta vare på deg selv. Husk å spise litt, nå da. Nå har du dårlig toleranse, så kanskje du skal ta det litt med ro.” Til mer direkte spørsmål: “Hva vet du om risiko for overdose? Kan vi snakke litt om det?”
- Brukerne er opptatt av overdoser, ikke minst av å kunne redde kameratene sine. Da vi hadde boken ute på pilotering, snakket vi med dem som fikk disse samtalene. Tilbakemeldingene var at det var veldig alright. “Nå er det noen som prater med meg om dette, og det var veldig fint.” Vi fikk ingen tilbakemeldinger om at dette har vi ikke noe med. Det samsvarer også med min egen erfaring, sier Traaen.
- Vi skal ikke ta det for gitt at brukerne automatisk vet alt om overdoserisiko. Flere brukere fortalte at noen av risikofaktorene var nye for dem, særlig det med toleranse, sier hun videre.
Det er også mange brukere som har mye kunnskap om overdose. Her er det mye å lære.
- Ikke vær redd for å spørre. “Har du erfaring med å ta for mye? Har du overdosert? Hva skjedde da?” Dette er veldig fint, ikke minst for den som er ny i jobben og kanskje ikke har så mye kunnskap ennå, sier Traaen.
Les også: 7 tips til forebygging av overdoser i kommunene
En ny gruppe med overdoserisiko
Det er lett å tenke at disse samtalene bare gjelder for mennesker i rusmiljøet, og som er brukere av illegale opioider og blandingsmisbrukere. Traaen understreker at vi ikke må glemme dem som bruker alkohol i større grad, og dem som bruker sterke foreskrevne medisiner, særlig opioider.
- Dette er en gruppe der vi ikke nødvendigvis tenker overdoserisiko, men denne gruppen er i størst vekst. Mange har fått sterke opioider foreskrevet av fastlegen mot sterke smerter. De tenker ikke at det kan være farlig, siden de har fått medisinene foreskrevet av lege, sier Traaen.
Derfor ønsker hun også å nå ansatte i hjemmetjenesten og Nav, som jobber med denne gruppen.
- Det kan være lurt å tilpasse språket, og ikke snakke om rus og rusbruk. Kanskje bør man heller snakke om overdoseforebygging, toleranse og blanding av flere medisiner, også med alkohol, sier hun.
Les også: Flere kvinner dør av overdose, og det skjer på andre måter enn menn
Håndboken er gratis, og kan fås ved å ta kontakt med ditt lokale KORUS.