Den manglende tilliten til det norske systemet, har røtter i fornorskningen og påførte traumer som kom med den, langt tilbake i tid.
- Vi vet ikke helt hvor langt tilbake i tid fornorskningen har foregått, men vi kan i hvert fall regne hundre år, kanskje også to hundre, sier Edit Johnsen, leder ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS). Hun understreker at man må forstå hele den samiske historien før man kan forstå den samiske pasienten.
- Spesielt etterkrigstiden var fryktelig hard på dette med “Norge for nordmenn”. Samene ble egentlig bedt om ikke å være samiske. Alle skulle være norske og snakke norsk. Samene ble lært opp til at det bare var tull å snakke samisk, og man kom ikke langt hvis man ikke hadde norsk etternavn, sier Johnsen.
- Fornorskningen er dessverre ikke over i dag. Samer mottar enormt mye hets i sosiale medier, spesielt reindriftsutøvere, sier hun videre.
Blir eksotifisert
På SANKS lokaler, blir pasientene møtt med samiske farger, samiske symboler, reinhorn på veggene og naturbilder. Tilbakemeldingene de ansatte får, er at her føler pasientene seg forstått.
- De trenger ikke forklare så mye. Jobber de med reindrift, eller som fisker, vet vi med én gang hvem vi har med å gjøre. Reindrift er for eksempel ikke et yrke, det er en livsstil. Det ligger i blodet. Å slutte med reindrift er nesten som å bytte identitet, sier Johnsen.
Hun har flere ganger hørt pasientene fortelle om hvordan de blir eksotifisert i det norske hjelpeapparatet.
- I stedet for å få hjelp for den vonde skulderen, er legen mer opptatt av at pasienten er reindriftssame. Legen er kanskje bare nysgjerrig og interessert, men det er ikke alle som har lyst til å fortelle livshistorien sin når de trenger hjelp med en skulder.
Digitale FACT-team i Finnmark: FACT-team med spesialistene i lomma
Ønsker å klare seg selv
Johnsen understreker at samer er like individuelle som nordmenn, så det finnes ingen fasit på hvordan man skal møte dem i en behandlingssituasjon. Likevel er det noen ting de har valgt å legge vekt på, for å skape gode relasjoner.
- Erfaringsvis vet vi at den samiske befolkningen ønsker å kunne klare seg selv. Det er noe vi tar hensyn til. Vi bruker også mye tid på innledende small talk. Vi er ikke så direkte i kommunikasjonen som mange i det norske helsevesenet kan være, sier hun.
Forskning: Godt ordvalg kan bidra til å redusere stigma
Snakker rundt bålet
Mange samer er opptatt av naturen, og Johnsen og hennes kolleger trekker mye natur inn i behandlingen.
- På familieenheten har vi et fast behandlingsopplegg som blant annet omfatter en todagers tur i løpet av oppholdet. Da drar vi avgårde og bruker observasjoner og situasjoner fra turen til videre behandling. Spesielt samiske menn kommer tydeligere frem ute i naturen, sier Johnsen.
Ofte går de ut av kontoret og setter seg ute og snakker rundt bålet. Det er flere bålplasser utenfor lokalene.
- Det er mer vanlig blant samer å sitte ved siden av hverandre når vi snakker sammen, og ikke mot hverandre. Derfor bruker vi også mye bil og kjører turer mens vi snakker. Eller vi driver med aktiviteter, som snekkerarbeid eller håndarbeid. Kontorsituasjonen kan bli veldig ubekvem for en del, sier Johnsen, og legger til at det nok også gjelder menn i det norske samfunnet.
- Jeg tror mange menn syns det er lettere å snakke når man gjør noe sammen, som å stå og skru på en motor på en bil.
Les også: - I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser
Tar utgangspunkt i samiske verdier
I ungdomspsykiatrisk avdeling, har de ansatte en særlig tilnærming til behandling med utgangspunkt i samiske kjerneverdier.
- Vi bruker en del mentaliseringsbasert terapi, med bruk av natur, storfamilien, språk, herding, religion, humor og ikke minst selvhjulpenhet. Hvordan bli selvhjulpen? Betyr det at du skal klare alt selv i alle sammenhenger, eller betyr det å forstå når du trenger å be andre om hjelp, spør SANKS-lederen.
Høy terskel ut
Flere steder i Norge blir pasienten skrevet ut når de ikke har møtt opp på tre behandlingstimer, selv om de har gitt beskjed. Sånn er det ikke på SANKS.
- Vi prøver å være litt romslige. Vi bruker å fleipe med at vi har en lav terskel inn og en høy terskel ut. Kanskje var pasienten på fjellet uten dekning og fikk ikke gitt beskjed om at han ikke kunne komme. Mange samer lever mye mer uforutsigbart enn oss som jobber fra åtte til halv fire hver dag, sier Johnsen.