Anne Landheim er professor og forskningsleder ved NKROP. Hun har forsket innenfor rus-og psykisk helsefeltet i mange år og har vært spesielt opptatt av å sikre brukernes stemme i forskningen.
- Brukermedvirkning i forskningen gjør ofte resultatene mer relevante. I tillegg kan resultater få større betydning og tas raskere i bruk når de oppleves som nyttige for pasienter/brukere og pårørende, sier Landheim.
Involvering tilpasset forskningsprosjektet
Det er mange måter å involvere brukere på i forskningsprosjekter. Hvilken type brukermedvirkning man lander på avhenger av type prosjekt, hvilke ressurser man har tilgjengelig og tidsrammen for prosjektet.
Morten Brodahl jobber til daglig som erfaringskonsulent og faglig rådgiver ved NKROP. Han har gjennom mange år vært engasjert både som brukermedvirker og medforsker, og mener det er viktig å være klar over forskjellen i ulike former for erfaringsbidrag.
- Brukermedvirkningen legger til rette for dialog og samarbeid mellom bruker og forsker, gjerne knyttet til strategi opp mot ressurs- og/eller samarbeidsgrupper. Her inviterer forskergruppa relevante bruker-, pasient-, og/eller pårørendegrupper eller lignende. Når en deltar som medforsker, innebærer dette en større grad av både rettigheter og forpliktelser for prosjektets planlegging, gjennomføring og resultater på en annen måte enn i medvirkningen.
- Å ha oversikt over fremdriften og hva som forventes av en som medforsker er viktig for å kunne ha en god prosess. Som i samarbeid for øvrig er rolle- og forventningsavklaringer helt essensielt for å få god og fruktbar fremdrift i prosjektet videre, kommenterer Brodahl.
Det er mulig å involvere brukere i hele prosessen eller kun deler. Uansett form er det essensielt at medforskning er noe som vurderes i forkant av prosjektstart.
- Avklar så raskt som mulig og helst før prosjektet starter opp hvilken rolle og hvilke oppgaver medforsker skal ha i forskningsprosjektet. Dette bør skriftliggjøres i en stillingsbeskrivelse. Uten en slik avklaring kan det fort oppstå uklarheter og usikkerhet, både for medforsker og de andre forskerne. En tydelig oppgavefordeling er viktig i et hvert prosjekt, understreker Landheim.
Les også: Bedre forskning med medforskere
Rekruttering av medforskere
Hvordan bør man gå frem for å rekruttere medforskere?
- Det er viktig at medforsker har egenerfaring når det gjelder problemstillingene som skal belyses og undersøkes. Vi rekrutterer ofte personer som har lokal kjennskap til for eksempel psykiske helsetjenester.
- Det er ikke et krav at medforsker har deltatt på kurs eller opplæring i medforskning. I de ulike forskningsprosjektene sørger vi for et minimum av opplæring og informasjon om hva det innebærer å være medforsker og hvordan en kan delta i de ulike fasene i forskningsprosessen, sier Landheim.
Brodahl er opptatt av at forskerne bruker tid på å rekruttere personer som er genuint opptatt av å bidra til at forskningen er praksisnær og relevant for feltet.
- Her er det på en måte snakk om å sette av tid og oppsøke de man tror kan være en ressurs inn i de forskjellige prosjektene på forskjellige måter. At man har respekt for vitenskapelige verdier og i større eller mindre grad kan være med på å formidle prosjektets resultater er heller ingen ulempe.
- Samtidig er det viktig å tilpasse rekruttering til det enkelte prosjekt, og at også de svake stemmene høres. Altså de som ikke alltid høres på grunn av kompleksiteten i deres utfordringer.
Rolleforståelse
Vi spør Landheim om hvordan hun vil beskrive grenseoppgangen mellom forskeren og medforskeren og hvilke roller de to partene bør ha for å komplementere hverandre?
- Medforsker skal primært bidra inn i forskningsprosjektet med sin egenerfaring og kjennskap til det temaet som skal belyses. Rollen kan være å gi innspill til relevante problemstillinger, spørsmål som stilles i en intervjuguide, rekruttering av deltakere og tolkning av forskningsresultater. Forskerne i prosjektet har vanligvis en doktorgrad (forskeropplæring), og kan bidra inn med kunnskap om forskningsprosessens ulike faser, sier Landheim.
Alle har en forforståelse for problemstillinger vi presenteres for, også forskere og medforskere. Brodahl mener medforskere må få mulighet til å reflektere rundt sin egen forforståelse og fordommer i forskerfellesskapet.
- Det er viktig å aktivt reflektere over sin egen forforståelse og hvordan dette kan påvirke forskningsprosessen. Å være åpen og utfordre sine egne antakelser i åpen dialog med forskerne er viktig for å få nye perspektiver. Her er det essensielt med gjensidig respekt og anerkjennelse av hverandres unike bidrag.
- Det kan være nyttig med opplæring eller veiledning innenfor kunnskap som omhandler fenomenologi, hermeneutikk og generell helse- og samfunnsvitenskapelig metode. Dette gjelder både for brukermedvirkere og medforskere, som kanskje ikke er vant til denne formen for samarbeid.
Videre påpeker Brodahl betydningen av transparens i forskningsprosessen og at dette inkluderer diskusjoner om hvordan beslutninger tas, og hvordan ulike perspektiver og innsikter blir brukt gjennom hele prosjektet.
- Forskerne må være forberedt på å tilpasse forskningsdesign og -metode basert på innsikt og tilbakemeldinger fra alle aktører i samarbeidsprosessen, avrunder han.
Les også: Fra mottakere til bidragsytere
Prinsipper for forskningsaktiviteten ved NKROP
NKROP driver praksisnær forskning innenfor feltet psykisk helse og rusproblematikk. Utgangspunktet for all forskningsaktivitet ved kompetansetjenesten er tre bærende prinsipper:
- Forskningen skal være relevant og nyttig for samfunnet og for individene det gjelder
- Forskningen skal tilføre ny kunnskap og dekke et kunnskapshull
- Forskningen skal ivareta kravene til vitenskapelighet og kvalitet
Sjekkliste for brukermedvirkning i forskning
Før du inviterer inn medforskere i forskningsprosjekter kan det være nyttig å bevisstgjøre seg om status for brukermedvirkning i ens egen organisasjon. Nedenfor finner du Landheim sin sjekkliste for forankring av brukermedvirkning:
- Er brukermedvirkning forankret i ledelsen?
- Er brukermedvirkning beskrevet i organisasjonens strategiplan?
- Er brukermedvirkning beskrevet i prosjektbeskrivelsen til det enkelte prosjekt?
- Hvilken type brukermedvirkning skal det være i prosjektet: deltakelse i rådgivningsgruppe, referansegruppe, medforsker sammen med forskergruppe, i hele eller deler av forskningsprosessen?
- Er det budsjettert med brukermedvirkning i det enkelte prosjekt?
- Er det utarbeidet en stillingsbeskrivelse med rolleavklaring for medforsker?
- Er det utarbeidet en arbeidskontrakt for medforsker?
