- Alle er enige om at når folk har vært innlagt, uansett alvorlighetsgrad, uansett om det gjelder psykose, selvmordsfare eller vold, så bør utskrivningen skje mest mulig planlagt og gradvis. Dessverre er det ikke sånn, sier psykologspesialist Svein Øverland. Han leder Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet og er rådgiver for Forvaringsavdelingen i Trondheim fengsel.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har SIFER gjennomført en kartlegging av dagens situasjon og utfordringer knyttet til utskrivning og mottak av sikkerhetspsykiatriske pasienter i Norge.
Kartleggingen viser en økning i antall utskrivelser, og at pasientgruppen har alvorlige psykiske lidelser og forhøyet risiko for fremtidig vold, og ofte samtidig rusavhengighet.
Kompliserte prosesser
Ifølge rapporten, finnes de vellykkede prosessene, men de skjer mer på tross av enn på grunn av de ytre rammene som foreligger. Årsakene til de utfordrende utskrivningsprosessene, handler ofte om komplekse og sammensatte behov, både hos pasientgruppen, men også for kommunene som skal motta dem. Lovverk, økonomi, kompetanse, kultur for samhandling og det å danne en felles forståelse for hele utfordringsbildet mellom alle involverte, er også utfordringer som ramses opp.
Manglende ressurser
Øverland tror det i hovedsak skyldes hvordan systemet er lagt opp og manglende ressurser i alle ledd.
- For å hjelpe folk med voldsproblematikk, må hjelperen være trygg. Hvis en person kommer fra 50 til 1-bemanning, og videre til et sted der det er langt mindre bemanning, er det naturlig at folk blir skeptisk.
Les også: Ønsker sikkerhetshjem for de sykeste
Usikkerhet rundt sikkerhetsavdelingens vurdering
Øverland påpeker at grunnen til at folk på sikkerhetsavdeling skal skrives ut til et lavere sikkerhetsnivå, er at personen har kommet så langt som man kan komme og at pasienten ikke er så farlig som før.
- Det er ikke gitt at de som skal ta imot pasienten tror på det. Hvis folk har opplevd at ting ikke har fungert før, kan det være vanskelig å stole på en ny sak. Det går an at folk på sikkerhetsavdelingene vurderer feil. Det ligger litt i problematikken i disse sakene, at pasientene, særlig når det er snakk om kombinasjon med vold og rus, er ustabile, sier Øverland.
- Kanskje sikkerhetsavdelingene også sier at de ikke har nok kunnskap om rammene utenfor sikkerhetsavdelingen, legger han til.
Har for lite tid
Mangel på tid er også noe mange kjenner igjen. Sikkerhetsavdelingen kan oppleve at pasienten er ferdigbehandlet, og at de som skal ta imot, er sene, mens de som skal ta imot opplever et visst press.
- Jo mer man presser og jo mer man utsetter, jo lettere er det å gå lei av den andre etaten. Jeg tror mange sitter på sin tue og sier: “Det må da kunne gå an …”, sier Øverland.
Anbefaler flere felles arenaer
- Jeg tror løsningen på gode overganger er mer kontakt og bedre kommunikasjon mellom de forskjellige nivåene, sier Øverland.
- Det burde vært flere felles arenaer der folk kan treffes på tvers av profesjon. Når det da dukker opp enkeltsaker, er det lettere å ta kontakt og finne felles løsninger. I stedet for å vente til neste vanskelige overføringssak, kan man planlegge for dårlige tider i gode tider, sier han.
Les også: Bedring med oppfølging av ACT-team
Må se på egne holdninger
Får å få til slike arenaer, mener Øverland det er to veier inn: Lederansvar og folks holdninger.
- Er man leder i en avdeling der det er et gjentakende problem med en annen etat, kan man kontakte lederen i den andre etaten og finne ut hvordan man kan gjøre det bedre i fremtiden, sier psykologen.
- Vi på gulvet, kan også jobbe litt med egne holdninger. Har det vært konflikt mellom instanser tidligere, har de en tendens til å vedvare. Sånn er det også i personlige relasjoner. Har man møtt én fyr fra Sunnmøre som man ikke klarte å samarbeide med, er det lett å tenke: “Å nei, ikke en sunnmøring”, når man møter på en neste gang. Har man dårlige samarbeidserfaringen med en etat, er det lett å fortsette å se på samarbeidet som et problem, selv om det kanskje egentlig ikke er grunnlag for det.
Anbefaler hospitering
- Jeg anbefaler også folk å møtes og bygge relasjoner på felles konferanser. Man kan for eksempel gå bort til de andre og si “hei”. Det anbefales. Arrangerer man konferanser selv, kan man gjerne invitere folk man vanligvis ikke ville invitert, sier Øverland, og legger til at han også har god erfaring med å hospitere.
- Folk er som regel positive til det. Det som er litt synd, er at folk har blitt mer firkantet. Før kunne man bare ta opp telefonen og ringe og si “Hei hei”. Nå må man sende en forespørsel på e-post, som må tas opp og vurderes i neste møte. Man må følge en tjenestevei, og det gjør at folk blir mer usikre, sier han videre.
WEBROP 2021: Den 17. februar holder Svein Øverland foredrag om hvordan voldshendelser som involverer personer med rus og psykisk lidelse (ROP-lidelse) kan håndteres. Tema for webinaret er rus og vold: Hvordan møte vold og aggresjon i ambulant arbeid/oppsøkende virksomhet. Les om alle foredragsholderne og delta gratis her.