– For de aller fleste er angst- og sovemedisiner gode, hjelpsomme og relativt sikre medikamenter, sa Jørgen Bramness, seniorforsker ved Kompetansetjenesten ROP og forfatter av boken Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner da boka ble lansert på Litteraturhuset i Oslo. Bramness har skrevet boken sammen med Tom Vøyvik.
For noen kan bruk av angst- og sovemedisiner føre til mye større problemer enn det de var ment å avhjelpe.
Les også: Må nyansere bildet av legemidler
Bruken går ned
Hvert år får rundt en halv million nordmenn resept på angst- og sovemedisiner, men bruken av preparatene har gått ned de siste årene. Kanskje fordi en ny og yngre generasjon leger er mer restriktive i forskrivningen og har mer kunnskap om bivirkningene og faren for avhengighet, undret Bramness.
Han understrekte at det fins rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika. Dette er legemidler som har rask effekt og pålitelig virkning. Ved riktig bruk er de også trygge medisiner. Legemidlene er angstdempende, søvndyssende, krampestillende og muskelavspennende.
Men de har bivirkninger. Psykomotoriske ferdigheter påvirkes, så man kan for eksempel ikke kjøre bil. Man kan få nedsatt kognitiv funksjon. I tillegg utvikler pasientene toleranse for legemidlene, slik at større doser kan være nødvendig for å få samme effekt. Faren for å utvikle avhengighet ligger der.
Må ha nedtrappingsplan
– Behandler må alltid vurdere situasjonen. Og når man starter behandling med angst- og sovemedisiner, må man også legge en plan for hvordan behandling skal avsluttes, rådet Bramness.
Boka inneholder forslag til nedtrappingsplaner.
Medforfatter og lege Tom Vøyvik jobber ved Trasoppklinikken, som blant annet behandler medikamentavhengige.
– I behandling møter vi folk som opplever at livet er umulig med tabletter, og umulig uten, sa Vøyvik.
Uante konsekvenser
Opprinnelig tas tablettene for å mestre hverdagen. Så blir tabletten selv et hinder for mestring. Men å kutte tablettene er svært vanskelig for mange, ikke minst på grunn av abstinensplagene.
– Vi ser pasienter som har brukt medikamenter i 30-40 år. Hva dette gjør med folk, vet vi ikke alt om. Det kan være vanskelig å skille medikamentavhengigheten fra problemet tablettene var ment å hjelpe med, påpekte Vøyvik.