- Jeg skjønner at ansatte er bekymret for hvordan hverdagen kommer til å se ut, og for at den nye lovpålagte oppgaven vil gå på bekostning av det brukerrettede arbeidet, sier Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør avdeling helse og velferd i kommunesektorens organisasjon (KS).
- Vil bli mindre brukerkontakt
Rusreformutvalget anslår at driften av de nye rådgivende enhetene vil kreve mellom 200 og 700 årsverk på landsbasis. Minimumsanslaget innebærer rundt 200 millioner kroner i merkostnader for kommunesektoren. I forslaget, er det ikke satt av flere ressurser til kommunene, men allerede bevilgede midler gjennom opptrappingsplanen kan øremerkes rusreformen.
- Dette er et relativt enkelt regnestykke. En slik rådgivningstjeneste, med omfattende krav til dokumentasjon og koordinering, vil stjele tid fra direkte kontakt med brukerne. Det vet de som jobber ute veldig godt, sier Snåre, og legger til:
- Kommunene og brukerne er mest opptatt av kapasitetsutfordringer, og påfølgende kvalitetsutfordringer, særlig for denne gruppen. Her kommer nye systemkrav på toppen av mange andre systemkrav som kommunene allerede har, sier hun.
Vil heller styrke andre tjenester
I stedet for å opprette en ny enhet, ønsker Snåre at man kunne gå inn for å styrke de ordinære kommunale tjenestene.
- Brukerne trenger et trygt og godt sted å bo og å ha noe meningsfylt å gjøre om dagen. Det løses ikke ved å opprette en ny rådgivningsenhet, sier hun.
Les også: Viktigheten av god kommunal kartlegging
For detaljert
Snåre syns utvalget går langt i å komme med detaljerte løsninger på hvordan kommunene skal løse utfordringene.
- Det er lagt opp til samme rådgivningstjeneste i Aukra kommune utenfor Molde, som utfører ungdata-undersøkelser og er mest opptatt av hvordan forebygge rusbruk blant ungdom, som i Oslo, som har helt andre utfordringer. I tillegg er målgruppen for rusreformen veldig ulike. Skal en 17-åring som har blitt tatt for hasjrøyking for første gang møtes med samme reaksjon som den skrøpelige 60-åringen med langvarig rusbruk bak seg? Jeg har mer tro på lokalt handlingsrom, sier hun, og legger til at behandlingstilbudet også bør så langt som mulig være tilgjengelig når motivasjonen for å bli rusfri er tilstede.
Ut og møte folk
- Hva er målet her? At mennesker med psykiske lidelser og rusmisbruk skal få et bedre liv? Da hjelper det ikke å opprette en ny rådgivningsenhet. Da må vi ut og snakke med og hjelpe menneskene der de er, sier hun.
Helse- og omsorgsdepartementet har fått tilbud om å kommentere saken, men ønsker å vente til alle høringsinnspillene er gjennomgått.
Regjeringens mål er å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av våren 2021.
Les også: Rusreformutvalgets rapport
Les også: KS høringssvar