- Det er ikke vanskelig å forstå at den formen for slitasje skaper noen negative konsekvenser i det å orke å stå i jobb, sier Ruben Grytten. Han er psykiatrisk sykepleier og har jobbet mange år i institusjonpsykiatrien og med lavterskelarbeid i Sarpsborg kommune. I dag jobber han som veileder gjennom eget foretak Møterom 23, og med å bistå mennesker med fraværsutfordringer i arbeidslivet i arbeids- og inkluderingsbedriften Deltagruppen.
Grytten er opptatt av at personalgruppen må ha trygghet og tillit, og kunne stole på hverandre. Da begrenser en mye engstelse og frykt.
- Vi jobber ofte med stabilt ustabile mennesker. Om personalgruppen er trygge eller utrygge påvirker atferden til pasientene vi jobber med, sier han.
Utrygghet som forplanter seg
Ofte får Grytten henvendelser fra arbeidsplasser som trenger hjelp med å håndtere utfordrende pasientatferd.
- Når jeg treffer disse personalgruppene, handler det i 95 prosent av tilfellene om utrygghet på jobben, dårlig samhandling, dårlig kommunikasjon, uenigheter og konflikt, sier han.
- Hva hvis vi legger bort tanken om at pasienten er problemet, og heller bruker tid på oss? Hvis jeg er trygg på deg, og du er trygg på meg, er det vesentlige forutsetninger for hva vi klarer å håndtere, sier veilederen, og legger til at utrygghet og negativitet har en tendens til å forplante seg.
Han kommer med et eksempel, der han fikk en henvendelse fra et sykehjem der de ansatte ville lære selvforsvarsteknikker.
- Ok, hvor ofte har dere hatt bruk for det? Nei, de hadde ikke hatt bruk for det ennå. Hvorfor trenger dere det da? Kanskje vi skal konsentrere oss om noe annet? Her hadde samtaler om vold og trusler sådd seg som et dårlig frø som vokste til engstelse. Tenk om noen kommer etter meg med kniv.
Les også: Hva gjør det med oss å jobbe med vold og lidelse?
Bruke tid på oss
- Det verste som kan skje er at man begynner å dvele ved systemelendighet, sier Grytten.
- Vi har ikke nok ressurser, og lederne er fraværende. Jeg sier ikke at ressursene ikke er viktig, men det er ikke det vi skal bruke energi på i veiledningsarenaen. Vi skal bruke energi på oss. Vi skal få arbeidshverdagen vår til å fungere. Da må vi samarbeide, sier han videre.
Viktig med god møtestruktur
En viktig ting å få orden på, er tydelige og gode møtestrukturer. Møtene bør ha klare mandat og et innhold som ivaretar faglig perspektiv knyttet til den jobben man gjør.
- Det er så mange møter der man begynner å snakke om Farmen og Paradise Hotel i stedet for å bruke tid på faglige refleksjoner, evaluere behandlingstiltak og erfaring av egen arbeidsinnsats. Hvordan det gikk på jobben i går kveld. Hva var det du opplevde? Hvordan gikk det med deg? Hvordan håndterte du det?
Videre er Grytten opptatt av tydelige ledere som er tilgjengelige og hands on.
- Det er ekstremt viktig. Det er som oftest mellomledere som har personalansvar. De går ofte for lut og kaldt vann, mens de bør bli møtt med lederstøtte og veiledning, sier han.
Blakstad sykehus: - Slik jobber vi med FACT Sikkerhet
Skeptisk til debriefing
Mennesker som jobber med vold og trusler må følges opp med kontinuerlig veiledning. Ofte gjøres det i form av debriefing. Det er en metode Grytten stiller seg noe skeptisk til.
- Debriefing er en kollegastyrt evaluering av dagen eller uken som har vært. Intensjonen er god, men erfaring viser ofte praktisk lite nytteverdi. Det glemmes, utsettes og blir ikke gjennomført, grunnet utfordringer med hverdagslogistikken, manglende kollektivt engasjement og gruppeledelse. Debriefen har ofte en litt fri struktur. Hvordan går det? Hvordan har uka vært? Det er store, åpne spørsmål, som ikke alltid er like lett å få noe konkret ut av, sier han.
Leirbål-metoden
I dag jobber Grytten med Per Isbergs leirbål-metode som et alternativ til debriefing. Da sitter personalgruppen i ring og man skal kaste en følelse på et imaginært bål, uten kommentarer eller konsekvenser. En bålmester styrer samlingen.
- Leirbålet har en streng struktur. Alle legger fra seg en negativ følelse uten å dvele, utbrodere, kommentere eller rapportere. Det er en trygg plass å legge fra seg det som oppleves belastende og energikrevende. Man blir utfordret på at man må konkretisere følelsen. Det går kjappere enn vanlig debriefing, og alle får plass, sier han.
Men selv om det er viktig å snakke om det negative, må man ikke glemme det positive. Derfor bør man også ha festbål innimellom.
- Der kan man dele hva man har gjort bra. Det er viktig å romme begge deler, sier Grytten.
Per Isdal: - Jeg vil få rusbehandlere til å bli glade i vold