Hvordan bli en reflektert fengselsbetjent?

“Fortell meg om hvordan du jobber med miljøarbeid overfor innsatte, sier jeg til Per. Jeg jobber ikke med miljøarbeid, svarer han. Jeg ser på ham, tier litt og sier: Fortell meg en historie da, fortell om møter med innsatte. Bare fortell! Han puster og sier: Det var en handikappet innsatt, som sitter i rullestol, han hadde jeg tidligere hjulpet med å trene og slik kommet nær kroppen hans. Jeg var på nattevakt. Tidligere på dagen hadde denne innsatte prøvd å ta livet sitt, ved å ta en ledning rundt halsen. Derfor satt han nå på sikkerhetscellen. Han var uten det nødvendige utstyret fra handikapcella si og satt i sitt eget tiss, skrek og dunket hodet i veggen. Jeg hørte ham skrike og rope og ba om å få gå inn til ham. Jeg tok med meg et teppe og ei pute. Inne på cella fortsatte innsatte å skrike og rope. Jeg sa: Hei, og navnet hans. Han svarte: Hei, og navnet mitt. Så sto jeg der, og sto der, og sto der. Etter en stund pustet han roligere, og etter enda en stund sluttet han å rope. Jeg sto der stille. Vi bare pustet sammen. Etter en god stund tok han imot puta og teppet, og jeg bare sto der. Han ble etter hvert roligere og jeg bare sto der. Til slutt pustet han rolig og sovnet. Jeg jobber ikke med miljøarbeid, sier Per. Han snakker i stedet om pust, kropp, om å være nær, om pute og teppe, om å bruke navn, men mest om å bare stå der.”

Utdraget er hentet fra Marit Grønvolds artikkel “Møter i mellomrommet - En studie blant høgskolekandidater i straffegjennomføring om deres forståelse av miljøarbeid i fengsel.” Hun har også skrevet artikkelen Prosessen å bli til som en reflektert fengselsbetjent.

Relasjonsbygging på høyt nivå

Grønvold fulgte tolv studenter ved KRUS - Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Studentene ble fulgt gjennom hele utdanningsforløpet. 

I artiklene undersøker Grønvold hvordan studentene snakker om miljøarbeid og hvordan de knytter miljøarbeid til sine møter med innsatte. 

- Fengslene er i dag underbemannet. Det er lite penger og mange kutt. Alt har blitt skalert ned. Samtidig er innsatte mye sykere enn tidligere. Nettopp derfor er det viktig ikke å miste motet og bruke de små mulighetene man har. Miljøarbeid i fengsel handler både om det strukturerte arbeidet som utføres, men også møtene og tiden mellom aktiviteter hvor ansatte og innsatte møtes og samhandler. De små møtene er veldig viktige, og krever god relasjonskompetanse, sier Grønvold og legger til at godt miljøarbeid er en modningsprosess. 

- Man skal ivareta sikkerheten, samtidig som man er trygg nok i seg selv til å se mennesker og tørre å møte folk. Det krever en modning. Det å skjønne seg selv som et instrument i å møte folk på en viss måte, det er relasjonsbygging og kommunikasjon på et høyt nivå. 

Les også: Nytt populært emne på KRUS om psykiske lidelser

Et profesjonelt medmenneske

- Kan det bli en konflikt mellom å opptre profesjonell, men samtidig møte de innsatte på en menneskelig måte? 

- Å være profesjonell handler om å klare å ta inn flere perspektiver på en gang. Man må klare å ta inn sikkerhetsperspektivet, uten å være naiv. Kanskje kan man ha en mykere fremtoning av og til, og være bevisst og tenke at dette gjør jeg nå, for å skape en relasjon. Jo tryggere man blir i rollen, jo lettere er det å bevisst på hva man gjør og hvorfor. Man bør også lese situasjonen og vite hvilke innsatte man kan slippe litt opp på, og hvem man ikke kan gjøre det med, sier Grønvold.

Les også: Psykisk helsevern i fengselet

To eksempler på godt miljøarbeid

En av studentene fortalte at en innsatt var veldig nedfor, etter å ha mistet moren sin. 

“Han var ikke interessert i å prate om det, syntes det var vanskelig å finne ordene. Jeg sa: det jeg kan gjøre, er at jeg setter meg her på denne stolen din littegrann, så er jeg nødt til å gå til og fra på avdelingen, men jeg kommer innom hele tiden i løpet av vakta og setter meg ned. Hvis du har lyst til å si noe, kan du si noe, og hvis du ikke vil si noe, trenger du ikke si noe. Jeg kom stadig innom og satt der.”

En annen fortalte følgende: 

“Jeg fikk en tegning av en innsatt, og han spurte hva jeg trodde det var. Innsatte ba meg ta med meg tegningen, tenke på den og komme tilbake med svaret neste gang jeg var på vakt. Jeg tenkte på tegningen og hva jeg skulle svare. Senere søkte jeg også opp gåter på nettet, omformulerte dem og ga dem til ham. Jeg ba ham svare meg på gåten neste gang jeg kom. Da jeg kom tilbake, svarte han på gåten og leverte en ny gåte til meg. Jeg svarte på hans gåte og leverte ham en ny. Slik holdt vi det gående. Jeg henger gåtene fra denne innsatte opp på vaktrommet. På avdelingen har innsatte vært vanskelig å komme «inn på», men etter gåtene fikk vi en brukbar relasjon.”

Nytt prosjekt: Skal se på psykiske lidelser blant kvinner i fengsel

- Jeg liker det, det er viktig

Gjennom intervjuene vokste det etter hvert fram noen bilder av hvordan studentene tenkte rundt miljøarbeid i fengsel.

“Miljøarbeid er å lytte etter hva situasjoner gir, jeg føler det bare på meg, nå er det en slik situasjon, nå er det mulig”, sa en student. 

“Tenkte tidligere at miljøarbeid var noe du måtte sette i gang, en aktivitet, nå tenker jeg at det er noe du og jeg er hele tiden, som bare er. Miljøarbeid er å endre noe til det bedre. Er alt som er imellom. Alt vi smører utover dagen og tetter imellom rutinene. Det er alt mellomarbeidet. Jeg liker det, det er viktig”, sa en annen. 

Ny rapport: Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer?

Viktig å reflektere

Grønvold understreker at det er viktig jevnlig å reflektere rundt sin rolle som fengselsbetjent. 

- Jeg spurte noen av aspirantene, da vi hadde undervisning i fengselet, om hva det er med undervisningen som har gitt dem hjelp til å bli reflektert. “Jo, lederen vår starter hver dag med å spørre oss om hva som har skjedd siden sist. Så deler vi noen episoder, og diskuterer og reflekterer vi rundt dem”, svarte en. 

- Studentene reflekterer mye under utdannelsen, men jeg vet ikke om det er rom til refleksjon i fengselet. Arbeidsdagene er hektiske, krevende, har færre ressurser og stiller store krav til de ansatte. Jeg tenker at alle institusjoner som forvalter makt og har det i sitt mandat, bør gi ansatte mulighet til å reflektere over egen rolle regelmessig. Men hvordan skal man få tid til det, når man ikke engang har tid til det man må gjøre, sier Grønvold .