- I studien vår fant vi at trivsel i boligen og støtte fra ansatte hadde sammenheng med recovery. De som var mer fornøyde med botilbudet opplevde i større grad at de var i en bedringsprosess, sier Nesse ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). Hun er psykolog og har en doktorgrad i folkehelsevitenskap fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Nesse holdt innlegg under et symposium om recovery på Skanrop tidligere i sommer.
Studien var en tverrsnittstudie med 104 beboere i botilbud i flere større byer. Formålet var å undersøke sammenhengene mellom beboeres opplevde trivsel i boligen, støtte fra ansatte, deltakelse i aktivitet, medborgerskap, og recovery. Studien inngikk i et forskningsprosjekt ved Senter for psykisk helse og rus ved Universitetet i Sørøst-Norge, finansiert av Norges forskningsråd.
Medborgerskap fremmer recovery
- Vi fant også at deltakelse i aktivitet og ulike sider av medborgerskap, som relasjoner til andre, hang sammen med recovery. Dette innebar altså at det å delta i aktiviteter eller å ha relasjoner til andre var knyttet til opplevd bedring. Vi fant positive sammenhenger mellom flere medborgerskapsdimensjoner, som tilhørighet, valgmuligheter og deltakelse i nærmiljø, og dimensjoner av recovery, som selvtillit og håp, mål og drømmer, og støtte fra andre, sier Nesse.
- Botilbud bør legge til rette for en god boligsituasjon med mulighet for at beboere kan skape seg et hjem. Deltakelse og sosial inklusjon er også viktig, og vi ser at personalet i botilbud spiller en viktig rolle, sier hun videre, og legger til at siden dette var en tverrsnittstudie, så kan hun ikke konkludere om retningene i sammenhengene.
Les også: Inkludering og medborgerskap
Liker at ansatte får ting til å skje
Nesse forteller at litteraturen viser at beboere verdsetter når ansatte får ting til å skje, identifiserer ressurser og legger til rette for deltakelse. Slik kan personalet være med på å styrke medborgerskap og recovery. Barrierer for beboerne kan være problemfokus i relasjonen, eller å ikke bli hørt. Barrierer for ansatte kan være strukturelle krav og begrensninger.
- Implikasjonene av vår studie er at botilbud trolig kan bidra til å støtte recovery, og at både det personlige og det sosiale bør vektlegges. Dette gjelder både trivsel i boligen, tilpasset støtte til den enkelte, og muligheter for å delta og føle tilhørighet. Man kan for eksempel kartlegge hva som bidrar til trivsel i boligsammenheng, og kartlegge ønsker for deltakelse, sier Nesse.
Les også: ROP-gruppen topper listen over bostedsløse
En strevsom reise
Petter Dahle er faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). På Skanrop fortalte han om boligens betydning for pasienter og brukere.
- Tidligere fulgte man gjerne en trappetrinnsmodell der personen gikk fra å være bostedsløs, til et lavterskel botilbud, videre til treningsbolig og til slutt varig bolig. Det er en strevsom reise, og det er vanskelig for mange å vise at de er kvalifisert for neste trappetrinn. Det er også nesten helt umulig på forhånd å si hvem som mestrer boforholdet, sier han.
Bolig først
I dag tenker man oftere bolig først, og at tilgang på bolig handler om det mest essensielle i våre liv. Dahle trekker frem selvstendighet, frihet, sosial tilhørighet, hvile, mulighet til å trekke seg tilbake og skjerme seg for omverdenen, samt et sted å dyrke interesser og hobbyer.
Samtidig understreker han at bolig ikke løser alle livets problemer.
- ROP-lidelser er først og fremst en klinisk utfordring, ikke et boligproblem. Vi må forvente tilbakefall og innleggelse. Dette er mennesker med store utfordringer. Egen bolig kan også gi utfordringer som uønsket besøk, naboklager, praktiske problemer som hoper seg opp, stigmatisering og fremmedgjøring, husleierestanse, dårlig selvivaretakelse, isolasjon og ensomhet og nye tap og krenkelser, sier Dahle.
Ønsker å bo i ordinære miljø
NAPHA-rådgiveren deler boliger inn i fire kategorier, også kalt den omvendte boligtrappen:
1 Varig bolig i det ordinære boligmarkedet
2 Samlokaliserte boliger og bofellesskap med stedlige tjenester
3 Skjermede bo- og omsorgstilbud
4 Sykehus eller varige institusjoner
- Når brukerne blir spurt, ønsker de seg som regel den første, bolig i ordinære bomiljø. Det gir en form for normalisering og en opplevelse av verdighet og autonomi. Det kan virke recoveryfremmende, sier Dahle, og trekker frem brukerinnflytelse som viktig.
- Vi må ikke bare anerkjenne den enkeltes verdighet, men også handle deretter, sier han.
Her kan du lese artiklene fra Nesses studie:
https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/ADD-10-2019-0014/full/html
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/14550725211018604
https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/ADD-08-2020-0018/full/html