På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet har forskere fra Senter for omsorgsforskning gjennomført en studie om helse- og omsorgsbehov hos innsatte i fengsel. Rapporten, som er forfattet av Siv Fladsrud Magnussen og Laila Tingvold, peker på flere utfordringer for innsatte med psykiske helseproblemer. I tillegg har de også undersøkt samarbeidet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten med tanke på organisering og tilrettelegging av tjenestene.
Ifølge NIM - Norges institusjon for menneskerettigheter, har over 90 prosent av innsatte psykiske plager. 40 prosent har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. 4 prosent har aktiv psykose. Norge har fire ganger så mange selvdrap i fengsel som det europeiske snittet.
Ikke den unge, sterke mannen som er forbryter
Magnussen og Tingvold har gjennomført kvalitative intervjuer med innsatte i to fengsler samt ansatte og ledere i fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen. Intervjuene viser at innsatte i norske fengsler har mer omfattende og kompliserte lidelser enn tidligere.
- Dette kan blant annet ha sammenheng med reformene som har vært, og ikke minst, nedskaleringen av institusjonstilbud i psykiatrien, samt endringer i kriminalitetsbildet. I dag soner flere av dem som har begått lettere kriminalitet hjemme. I fengselet er det lagt opp til at folk skal være friske nok til å kunne klare seg selv. Slik er det ikke i dag, sier Magnussen.
- I tillegg er det flere eldre og flere personer med funksjonsnedsettelser i fengsel nå enn tidligere, samt flere innsatte med sammensatte lidelser. Det er ikke lenger bare den unge, sterke mannen som er forbryter. Når de ansatte sier at de oppfatter innsatte som sykere nå enn tidligere, er det et utsagn basert på deres erfarne blikk etter å ha jobbet i fengsel i mange år, legger Tingvold til.
Les også: Stadig færre ønsker strengere straffer
Etterlyser egne avdelinger for de sykeste
I rapporten kommer det fram at både ansatte og ledere i fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen opplever at det er innsatte som har for store psykiske og somatiske problemer til å sone i fengsel. Ansatte i både kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten ga uttrykk for at det er behov for egne avdelinger for innsatte med store helse- og omsorgsbehov. Ingen av de innsatte som ble intervjuet, oppga at de selv var for syke til å sone i fengsel, men flere påpekte at de kjente til innsatte som ikke burde være i fengsel.
- Flere innsatte var frustrert over situasjonen for medfanger med svært dårlig psykisk helse, sier Tingvold.
Les også: Ny sikkerhetspsykiatri på Ila
To fengselsbetjenters sukk
En fengselsbetjent fortalte følgende:
«I domspapirene blir det fremlagt at den innsatte har en diagnose hvor man forventer 10 - 15 års psykiatrisk behandling – men så får de kanskje en fireårs dom og blir satt inn. Da er det fengselsbetjenter som skal ivareta dem. Og så får de [innsatte] kanskje en psykologtime eller to i uka. Det er helt håpløst sånn, altså. Det tar vanvittig mye ressurser av oss. Og ikke minst belastningen på betjentene som skal gå oppi det dag etter dag. Det er litt det her at fengslet får det som ikke samfunnet vil ta seg av ellers. Det er jo ikke det vi er til for.»
En annen fengselsbetjent formulerte seg slik:
«Det som er litt trist, er at noen av disse innsatte er en stor belastning på betjentgruppen. Så de blir litt sånn ... ikke kasteballer, men altså de blir på en måte sendt litt fra fengsel til fengsel fordi at det er så stor belastning på betjentgruppen, som da kanskje ikke har den kompetansen til å ivareta dem. De er i et fengsel en viss tid, og så blir de ansatte slitne. Og da blir de innsatte overført til et annet fengsel. Så det blir litt sånn at: Nå er det deres tur [andre fengsel]. Dette skjer i håp om at kanskje et miljøskifte vil gjøre noe, men også for ren avlastning for betjentgruppen»
Timer utenfor fengselet blir kansellert
Rapporten viser at manglende kapasitet og ressurser i kriminalomsorgen gjør at «ikke helt akutte» helsebehov kan bli satt på vent i uker eller måneder. For å fremstille innsatte til spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester må den innsatte følges av to betjenter.
- Flere vi intervjuet fortalte at timer til spesialisthelsetjenesten utenfor fengselet hadde blitt kansellert fordi det ikke var nok betjenter på avdelingen til å følge. Det blir et dilemma for de ansatte. Skulle man fulgt den innsatte, måtte noen andre sitte innelåst på cella lenger. Manglende kapasitet går også utover fritidstilbud, som har stor betydning for psykisk helse, sier Magnussen.
Les også: TSB inn i Bredtveit og Oslo fengsel
Hvem har ansvar for innsattes helse?
I rapporten fremkommer det ulike oppfatninger blant ansatte og ledere om hvorvidt eksempelvis sengetøyskift, av- og påkledning, smøring av mat og medisinutdeling er oppgaver for helsepersonell eller kriminalomsorgen.
Som følge av at fengselshelsetjenesten ikke er bemannet hele døgnet, tvinger det seg frem situasjoner der ansatte i kriminalomsorgen hjelper innsatte med for eksempel skift av bleie, skift av stomiposer og urinposer samt stellesituasjoner som innbefatter hudkontakt.
På bakgrunn av denne utviklingen kom det i intervjuene frem to ulike holdninger til løsninger blant betjenter i kriminalomsorgen. Den ene ønsket å holde fast på de «tradisjonelle» oppgavene knyttet til sikkerhet, som har ligget til betjentrollen. Den andre ønsket å utvide betjentrollen til å bygge på med mer kurs, veiledning og utdanning for å bedre kunne håndtere innsattes økende helseproblemer og aldersrelaterte lidelser.
Nytt program i norske fengsler: Jobber med rus og kriminalitet samtidig
Utrygt lappesystem
Et annet funn i studien er utfordringer rundt kommunikasjonsformen innsatte benytter når de skal kontakte fengselshelsetjenesten. Det fungerer som et såkalt lappesystem der innsatte skriver sine helseplager på en lapp som blir levert til fengselsbetjenten, som videre overleverer den til fengselshelsetjenesten.
- Problemene blir ekstra vanskelig for innsatte som mangler skriveferdigheter, ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper eller som sliter med å sette ord på sine helseplager. Én innsatt vi intervjuet fortalte at han svært ofte hjalp andre innsatte med å skrive lapper fordi de selv ikke hadde gode nok skrive- eller kommunikasjonsferdigheter, sier Tingvold.
- Innsatte syntes det var veldig utrygt å levere fra seg en lapp til fengselsbetjenten der man kanskje har skrevet om veldig private og traumatiserende forhold, sier hun videre.
Lite tilrettelagt bygningsmasse
Sist, men ikke minst, viser studien at bygningsmassen i mange fengsler er gammel og lite tilrettelagt for innsatte med helse- og omsorgsbehov. Mange steder var det mange trapper og hindringer som førte til at noen innsatte fikk innskrenkede muligheter til å delta i aktiviteter.
- Vi besøkte to vidt forskjellige fengsler. Et topp moderne med store og flotte grønne lunger, sansehage og joggeløype. Her var det masse tilbud både ute og inne. Det andre fengselet var et av de eldste med luftegård og mange dører, trapper og trange ganger. Utfordringen var synlig i begge fengslene. I det store, moderne fengselet, oppga de ansatte at arealene var for store. Dermed tok det sikkerhetsmessig lenger tid å følge innsatte fra en avdeling til en annen, eller fra cella til forskjellige aktivitetstilbud, sier Magnussen.