- Et interessant funn er at lav utdanning framstår som en viktigere faktor enn det vi har sett tidligere, sier Anders Barstad, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har skrevet artikkelen Negative livshendelser – hvem rammes mest, basert på Livskvalitetsundersøkelsene 2020 og 2021.
Barstad forteller at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helseproblemer, samt at de med lav utdanning i større grad enn andre har opplevd vold eller trusler, ydmykelser og seksuelle overgrep gjennom livsløpet.
Oddsen for å ha opplevd minst tre negative livshendelser i løpet av de siste 12 måneder er mellom to og tre ganger så høy for personer med lav utdanning, sammenlignet med dem som har minst fire års utdanning på universitets eller -høgskolenivå.
- Dette understreker at utdannelse er en viktig ressurs som former livsløpet på mange måter. Arbeidsmarkedsstudier viser at man har et stadig høyere handicap hvis man ikke har utdanning utover grunnskolen, sier Barstad.
Mye levekårsproblemer blant sosialhjelpsmottakere
I den voksne befolkningen, har 7 prosent opplevd minst tre negative livshendelser i løpet av de siste 12 månedene.
Andelen som har vært utsatt for minst tre negative livshendelser siste år, er rundt tre ganger så høy blant sosialhjelpsmottakere som i den øvrige befolkningen. Det er i tråd med tidligere forskning, som har funnet en sterk opphopning av levekårsproblemer blant sosialhjelpsmottakere.
Gruppene som er minst utsatt for negative livshendelser, er pensjonister og personer med lang utdanning, minst 4 år på universitets- eller høgskolenivå.
Les også: Personer med ROP-lidelser scorer dårligst på levekår
Psykisk vold kan gi psykiske problemer
Livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt, er økonomiske problemer og psykisk vold. Psykisk vold og andre voldshendelser ser også ut til å ha langsiktige konsekvenser, som økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.
- Dette har jeg ikke sett omtalt i tidligere studier. Det kan tenkes at hva som oppleves som fornedrende og ydmykende kan variere. Å ha psykiske problemer, kan gjøre at man blir mer sårbar. Vi vet ikke helt hva som er hva, det blir litt høna og egget. Men vi vet fra tidligere studier at opplevelsen av å være mobbet på skolen eller arbeidsplassen kan gi langvarige og alvorlige konsekvenser, sier Barstad.
I en tidligere norsk studie, fant forskerne ut at erfaringer med mobbing og vold på ungdomsskolen var forbundet med økt risiko for å stå utenfor arbeidslivet 8 år senere.
Les også: Voldsutøvere har ofte selv blitt utsatt for vold
Seksuelle overgrep
Egen sykdom, arbeidsledighet og seksuelle overgrep er også forbundet med noe større risiko for psykiske vansker på kort og lang sikt.
De fleste livshendelser rammer kvinner og menn omtrent like ofte, bortsett fra seksuelle overgrep. Hele 15 prosent av kvinnene har opplevd å bli tvunget eller forsøkt tvunget til seksuell omgang, mot 3 prosent av menn. Blant kvinner i alderen 18-24 år har 22 prosent, opplevd dette mot 5 prosent av menn i samme alder.
Bifile kvinner utsatt for psykisk vold
Bifile kvinner, og menn som har en «annen» seksuell orientering, er blant dem som er mest utsatt for trusler og fysisk vold. 45 prosent av de bifile kvinnene har noen gang blitt utsatt for psykisk vold, som ydmykelse og fornedring, og 41 prosent har opplevd seksuelle overgrep.
Blant heterofile kvinner er de tilsvarende andelene henholdsvis 19 og 14 prosent.
- Vi har ikke noen god forklaring på hvorfor det er akkurat sånn. Kanskje er det utfordrende å være bifil, fordi man vakler litt i identiteten, og det kan være en psykisk påkjenning. Men hvorfor bifile kvinner er mer utsatt for seksuelle overgrep, er ikke lett å si, sier Barstad.