Anna Belfrage er svensk psykolog med bakgrunn fra sikkerhetspsykiatri. Det var derfor langt fra gitt at det var norske legers alkoholvaner og psykiske helse som skulle være tema for hennes doktorgradsarbeid.
Tilfeldighetene ville det slik at Belfrage ble ansatt som ph.d.-stipendiat ved NKROP tilknyttet Nordoc-prosjektet, som studerer legers psykiske helse og alkoholvaner. Nordoc-prosjektet har lang oppfølgingstid, og har fulgt to legekohorter i over 20 år. Belfrage fikk oppdraget med å undersøke hvordan mestringsfølelse henger sammen med psykisk helse, alkoholvaner og arbeidsprestasjon.
– Som psykolog opplever jeg at mestringsfølelse er helt sentralt i alt klinisk arbeid. Det spiller ingen rolle om pasienten foran meg sliter med angst, depresjon eller stress, ett av de viktigste målene i terapi er å forsøke å øke pasientens mestringsfølelse på de områdene han eller hun strever, sier Belfrage.
Hun understreker at dersom man kan påvise hvilke faktorer som er særlig viktig for mestringsfølelse, kan man iverksette tiltak som kan hjelpe folk få bedre psykisk helse.
To lege-kohorter
Nordoc-prosjektet så dagens lys i 1993. Da begynte man å følge to grupper (kohorter) av leger. Den første gruppen er studentkohorten som består av ca 420 personer, som alle begynte på første år av medisinutdanningen i 1993. Den andre gruppen er legekohorten, som består av rundt 630 personer, som er leger som ble uteksaminert i 1993 eller 1994. Begge kohorten er blitt fulgt opp med spørreskjema hvert femte år, nå i over 20 år.
– Når det gjelder å studere mestringsfølelse på jobb, er leger en interessant gruppe. Leger er særskilt utsatt for stress, samtidig som det er en yrkesgruppe som man forventer skal kunne håndtere stress. Hvis den enkelte lege ikke finner gode stressmestringsstrategier, kan det ha alvorlige konsekvenser både for legen selv og pasientene, påpeker Belfrage.
Hun kom altså til dekket bord når det gjelder datainnsamling; alt tallmaterialet var allerede samlet inn. Det er det fordeler og ulemper med, forteller hun. Man slipper å bruke tid på datainnsamling, men har liten anledning til å påvirke hvilke spørsmål som stilles.
Sårbarhet påvirker mestring
Selv mener Belfrage at det viktigste og mest interessante funnet fra prosjektet er at personlighetstrekket ‘sårbarhet’ viser å ha en negativ effekt på mestringsfølelsen langt ut i karrieren, hele 20 år etter eksamen. Personlighetstrekket ‘sårbarhet’ innebærer blant annet å være redd for kritikk og oppleve at alle andre klarer ting bedre enn en selv.
I tillegg viser Belfrages forskning at personer som drikker alkohol for å håndtere stress i løpet av studietiden, opplever lavere mestringsfølelse på jobb senere i karrieren. Det gjelder også om man ikke lenger bruker alkohol som mestringsstrategi.
– Min tolkning er at dersom man drikker for å håndtere stress og har en ‘sårbar’ personlighetstype, kan det tyde på at ens underliggende adferdsmønster er unnvikenhet. Slike adferdsmønster kan ha konsekvenser for både karriere og psykisk helse. Men dette er mine spekulasjoner, understreker Belfrage.
Stipendiaten har hittil publisert tre vitenskapelige artikler fra prosjektet:
Artikkel 1: Hva predikerer legers mestringsfølelse?
I artikkelen Medical school predictors of later perceived mastery of clinical work among Norwegian doctors: a cohort study with 10-year and 20-year follow-up ser Belfrage på hvilke faktorer som kan påvirke legers mestringsfølelse på lang sikt. Her tar hun utgangspunkt i svar fra legekohorten, altså leger som var ferdig utdannet i 1993 og 1994, og sammenstiller svar som ble avgitt i siste år på medisinstudiet med selvrapportert mestringsfølelse ti og tyve år senere.
Hovedfunnet er at sterk grad av identifisering av legerollen og høy tro på egen evne til å journalføre ved uteksaminering predikerte høy mestringsfølelse på jobb ti og tyve år senere. Å bruke alkohol for å håndtere stress i studietiden var assosiert med lav mestringsfølelse ti år senere.
Artikkel 2: Hva karakteriserer leger med lav mestringsfølelse?
I studien Factors associated with low vs increased perceived mastery of clinical work over ten years of practice: a prospective study of Norwegian doctors ønsket Belfrage å finne ut hva som karakteriserte leger som hadde en stabil lav mestringsfølelse fra ti til tjue år ut i karrieren sammenlignet med de som opplevde økt mestringsfølelse fra år ti til år tjue i karrieren.
Belfrage fant følgende karakteristikker ved leger som hadde stabilt lav mestringsfølelse fra det tiende til og med det tyvende året i karrieren:
- Bruk av alkohol til å håndtere stress i studietiden
- Sårbar personlighet
- Lav sosial støtte fra familie og venner
De som opplevde økt mestringsfølelse var karakterisert av at de opplevde reduserte krav på arbeidsplassen og at de fikk mer ledende stillinger. At man opplever mindre krav samtidig som man tar lederstillinger kan tyde på at man aktivt oppsøker utfordrende situasjoner. Ved å håndtere nye utfordringer, får man økt mestringsfølelse, kommenterer Belfrage.
Artikkel 3: Hva påvirker legers samtale med pasienter om livsstilvaner?
Den tredje og siste artikkelen i Belfrages doktorgrad har tittelen: Factors influencing doctors’ counselling on patients’ lifestyle habits: a cohort study. Her har Belfrage undersøkt hvilke faktorer hos legen som påvirker hvor ofte legen spør pasienten om mosjons- eller alkoholvaner. Hun har også sett på hvordan legens egne livsstilvaner påvirket hvor ofte de spurte pasienten om mosjon og alkohol.
Funnet er at leger spør oftere om fysisk aktivitet enn alkoholbruk. Leger som selv er fysisk aktive spør oftere om fysisk aktivitet hos pasienter enn leger som ikke mosjonerer selv. I denne sammenheng hadde mestringsfølelse på jobb ingen effekt. Derimot fant Belfrage at personlighetstrekket sårbarhet kunne påvirke pasientkonsultasjonen. Leger som har høy sårbarhet måtte selv være fysisk aktive for å spørre om pasienters mosjonsvaner. Leger som hadde lav sårbarhet trengte ikke selv være fysisk aktive for å spørre.
– Vi tolker dette som at sårbarhet er en risikofaktor ikke bare for legens egen mestringsfølelse, men også for pasientkonsultasjoner. Leger med høy sårbarhet spør ikke om ting de ikke selv har positiv erfaring med, påpeker Belfrage.
Hvordan bygge mestring
Stipendiaten mener at hennes funn tyder på at det er viktig å gi leger veiledning i stressmestring både tidlig i karrieren og senere. I tillegg er det nyttig å gjøre kjent at man kan bygge mestringsfølelse ved å oppsøke stressende og utfordrende situasjoner. Unnvikenhet bedrer ikke mestring.
– Jeg tror man må snakke mer om stressmestring i løpet av studien. I tillegg er det viktig å skape støttende miljøer på arbeidsplassen, hvor det er takhøyde for å søke råd eller innrømme usikkerhet, sier Belfrage.