Regine Bakken forsker på unge som har vært i rusbehandling. Hun er doktorgradsstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Høgskolen i Innlandet.
Nå holder hun på med en registerdatastudie der hun følger 400 unge voksne som har vært i behandling ved Fossumkollektivet i perioden 2011 til 2016. De unge har tidlige rusproblemer og psykisk lidelse i ulik grad. Bakken følger dem i tre år før innleggelse og tre år etter innleggelse.
Forskjeller mellom jenter og gutter
- Det har en mye større sosial kostnad å være jente og ruse seg enn å være gutt og ruse seg. Når jenter utvikler en ruslidelse, avviker de mer fra sosiale normer sammenlignet med gutter. Jentene lærer dermed fort hva som er innafor og ikke, for å passe inn. En jente som har aggressive uttrykk, blir fortere utstøtt fra jevnaldrende enn gutter. Jenter har i større grad lært seg å vende vanskene sine innover, noe som kan gjøre at det tar lengre tid før hjelpeapparatet klarer å fange opp problemene før de er blitt mer alvorlige og komplekse, sier Bakken.
Guttene har i større grad en mer synlig og aggressiv atferd, kanskje med vold og lovbrudd. Da er det lettere å legge merke til problemene rusen fører med seg.
Store utfordringer i ung alder
Når Bakken har innhentet data fra personene i studien ved behandlingsstart i Fossumkollektivet, har hun blant annet sett på når de startet å ruse seg, hvilke rusmidler de brukte, om de brukte flere rusmidler, hvilken grad av psykiske helsevansker de har og hvilke holdninger har de rundt kriminalitet.
Videre skal hun sette sammen hele perioden fra tre år før innleggelse til tre år etter. Hvor mye behandling mottar de? Er det i så fall både psykisk helsevern og TSB? Er det mest poliklinikk, eller mye døgn? Har de begått lovbrudd? Hvordan går det det etter de var innlagt ved Fossumkollektivet? Arbeider de? Hvilket utdanningsnivå har de? Hvilken inntekt har de og får de sosialhjelp?
- Vi vet at det som kjennetegner denne gruppen unge, er at de har store utfordringer på de fleste områdene i livet. De har mange sammensatte og alvorlige problemer på samme tid i ung alder, sier Bakken.
Les også: Oppfølging av ROP-pasienter - fra et brukerperspektiv
Skal tilbake til samfunnet
Når de unge er innlagt, er de i en boble. Så skal de plutselig ut og tilbake til livet. De skal ha et sted å bo, kunne håndtere egen økonomi, finne meningsfull aktivitet og få til det sosiale. Rus skal ikke lenger være et alternativ. De skal holde seg på riktig side av loven og finne ny identitet.
- De har gjerne vært i BUP, PPT og fått tilrettelegging på skole. Barnevernet har også vært inne flere steder. Én ting er timing på tjenestene og hjelpen, men vi må også se på innholdet. Jeg tror det er viktig med integrerte og samtidige tjenester. Jeg tror det er derfor FACT slår så godt an, sier Bakken.
FACT står for Assertive Community Treatment, eller fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam.
Her finner du modellbeskrivelsen av FACT Ung
Utfordrende med unge
Bakken forteller at det ofte er mer utfordrende å jobbe med unge som ruser seg enn eldre.
- Hvis du møter en på 16 år som startet å ruse seg som 11-åring, så har han opplevd færre konsekvenser eller ulemper enn en som har ruset seg i 40 år. Skal man ha motivasjon til å slutte, må man også ha opplevd at rus fører til flere kjipe ting enn gode, sier hun.
SKANROP 2023: Regine Bakken kommer til SKANROP 2023 for å fortelle mer om sin forskning på unge i rusbehandling.