Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gått gjennom både rettsdokumenter og pasientenes journaler i flere drapssaker. Felles for alle sakene var at gjerningspersonen hadde alvorlig psykisk lidelse.
- En fellesnevner vi har funnet, er at disse drapene ofte betegnes som en varslet katastrofe. Det er en del tegn som kunne ha vært fanget opp dersom man hadde hatt hele bildet på forhånd. Det er mange ulike aktører som sitter med ulik forståelse og ulike deler av virkeligheten, og ingen som ser helheten så godt, sa Pål Iden, leder i Ukom, under lanseringen av rapporten.
Lang historie i psykisk helsevern
I januar 2020 ble Ukom kontaktet av sønnen til et tilfeldig offer for et drap der gjerningspersonen var i psykotisk tilstand da drapet skjedde. Ukom har tatt utgangspunkt i denne pasienten, og undersøkt hva som skjedde i forkant av drapet. De har valgt å kalle personen Frank.
Frank var tidligere domfelt en rekke ganger for vold og trusler. Han hadde en lang historie i det psykiske helsevernet.
Frank satt i varetekt ett år forut for drapet, for voldskriminalitet. Rettspsykiatrisk sakkyndig konkluderte med at Frank var psykotisk på handlingstidspunktet. Frank ble dermed overført til en sikkerhetspost på sykehus i stedet for å sitte i varetekt i fengselet. Dette kalles varetektssurrogat, og brukes når personer er for syke til være i fengsel.
Ble skrevet ut
Siktelsen ble henlagt på grunn av manglende bevis, og grunnlaget for å holde Frank på sykehuset opphørte. Han ble skrevet ut, siden han ikke selv ønsket videre oppfølging av psykisk helsevern.
- Mye tyder på at Frank var psykotisk ved utskrivelsen. Han beskriver det selv også i etterkant. Så gikk det et drøyt år, og Frank begikk dette drapet på offentlig sted, sier Iden.
Se på ROP-TV: Lars Linderoth - Kartlegging, utredning og behandling av (rusutløst) psykose
Fire områder med rom for forbedring
Ukom har trukket frem fire områder i rapporten der de mener det er rom for forbedring:
1 - Varetektssurrogat i psykisk helsevern
- Vi ser at det er nokså uklart for alle hva et varetektssurrogat skal inneholde av behandling og hvilke rammer det er for å gi psykisk helsehjelp. Det oppleves for eksempel at det ikke er rammer for bruk av tvang. Dermed står man i fare for at den helsehjelpen man får under varetektssurrogatet ikke er tilpasset sykdommen, sier Iden. Han legger til at Frank ikke fikk den hjelpen han hadde behov for under varetektssurrogat.
- Vi kan tenke oss at det samme vil gjelde der man overføres fra soning til psykiatrisk institusjon, sier han.
2 - Samhandling mellom politiet og helsevesenet ved innleggelse av pasienter, der en mistenker psykisk sykdom og alvorlig voldsrisiko
Politiet kjenner lite til den bestemmelsen som gir mulighet for å kunne kreve at en pasient blir vurdert i psykisk helsevern. En innleggelsesbegjæring gir politiet rett til å få opplysninger, og de kan stille krav til legevakt og psykisk helsevern om at de skal vurdere tvang. Politiet får også mulighet til å klage ved utskrivning. Slike begjæringer blir svært lite brukt.
En innleggelsesbegjæring vil også gi helsevesenet bedre tilgang på informasjon om pasienten, for eksempel om voldsrisiko.
- Mer samarbeid mellom politi og psykisk helsevern vil være et godt fundament for å gi bedre helsehjelp til pasienter, og dermed også bedre samfunnsvern, sier Iden.
3 - Det psykiske helsevernets bruk av rettspsykiatriske erklæringer
En rettspsykiatrisk erklæring er en medisinsk vurdering som domstolen bestiller når de ønsker å finne ut om siktede kan regnes som strafferettslig tilregnelig på handlingstidspunktet.
- Disse erklæringene blir tatt for lite i bruk, og de blir ikke automatisk overført med pasienten. Det ligger mye opplysninger i erklæringene som psykisk helsevern kunne hatt god nytte av. Vi risikerer at psykisk helsevern går glipp av viktige opplysninger om psykose og voldshistorikk, sier Iden.
4 - Systematisk voldsvurderinger av pasienter i varetektssurrogat
Hvis en pasient med psykose kan tenkes å ha økt voldsrisiko, bør det psykiske helsevernet foreta en systematisk voldsrisikovurdering. Dette er et nyttig verktøy som kan forebygge framtidige voldshendelser.
- Hva skjer med pasientens voldshistorikk ved inntak av rus, når vedkommende blir overlatt til seg selv, når pasienten ikke tar medisiner? Dette er informasjon helsetjenesten ikke innehar, men som politiet sitter på, sier Iden. Han legger til at Frank ikke fikk noen systematisk voldsrisikovurdering under sin innleggelse ett år før drapet.
Ukoms tre anbefalinger til Helsedirektoratet:
1 - Helsedirektoratet bør uttale seg om muligheten for å etablere tvungen psykisk helsevern for pasienter som er innlagt i varetektssurrogat.
2 - Helsedirektoratet bør klargjøre overfor det psykiske helsevernet hvilke regler som gjelder for helsehjelp til pasienter i varetektssurrogat.
3 - Helsedirektoratet bør i samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten framheve politiets rolle i å fremsette begjæring om tvungent psykisk helsevern når dette er aktuelt.