Hva viser forskningslitteraturen at personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse mener er til hjelp eller hinder i deres recovery-prosess? Det er spørsmålet som ligger til grunn for en nylig publisert studie som forskerne Ottar Ness, Marit Borg og Larry Davidson, alle fra Høyskolen i Buskerud og Vestfold, står bak.
Studiens hovedfunn
Forskerne oppsummerer hvilke faktorer som bidrar til recovery under tre overskrifter:
- Å ha en meningsfull hverdag
- Å fokusere på egne styrker og være fremtidsorientert
- Å gjenskape et sosialt liv og støttende relasjoner med andre
Faktorer som hindrer recovery:
- Mangel på skreddersydde hjelpetilbud
- Lite samhandling mellom tjenestene
Litteraturgjennomgang
Studien er en litteraturgjennomgang av syv ulike studier, publisert mellom 2000 og 2013, i fagfellevurderte tidsskrifter. Ness, Borg og Davidson var ute etter studier med førstepersonfortellinger om hva som bidrar til, og hva som hindrer, recovery. I alt syv studier ble inkludert i litteraturgjennomgangen. Antall respondenter i studiene varierer fra én til 310.
Mye av den eksisterende forskningen undersøker recovery innen enten psykisk helse eller rus. Personer med ROP-lidelser i recovery er i «dual recovery», dobbel bedring, og det er viktig å vite hva som kan bidra til recovery for personer med samtidige lidelser. Derfor er den nye studien viktig, ifølge forskerne selv.
Meningsfull hverdag
En meningsfull hverdag er én faktor som mennesker med ROP-lidelser mener bidrar til recovery. Å ha arbeid, meningsfulle aktiviteter, hobbyer og interesser gir tilhørighet og bidrar til stabilitet i hverdagen. Mange av respondentene i studiene la særlig vekt på muligheten til å dele sine erfaringer og hjelpe andre.
LES OGSÅ: Tar tingene i henda og gjør noe med det
Fremtidsorientert
Å fokusere på egne styrker og være orientert mot fremtiden er en annen faktor som er viktig for recovery. Flere av studiedeltakerne forteller at de nådde et punkt hvor de måtte akseptere at fortiden har vært vanskelig og smertefull, men at de nå må vende blikket fremover. Ved å fokusere på egne styrker, og ha tro på at endring er mulig, opplever de at det er lettere å planlegge fremtiden.
Sosialt nettverk
Den tredje faktoren som særlig bidrar til recovery er å gjenskape et sosialt liv og bygge relasjoner med andre mennesker. Et sosialt liv bidrar både til å forebygge ensomhet og kjedsomhet og til å føle at man er del av samfunnet. På samme måte er tillitsfulle relasjoner med andre, det være seg behandler, omsorgspersonell, familie eller venner, vesentlig i recovery.
SE PÅ ROP-TV: Stian Biong: Hvordan jobbe med recovery i et ROP-perspektiv
Hindre mot recovery
Lite tilpasset hjelp og fragmenterte tjenester trekkes frem som to av de største utfordringene. Litteraturgjennomgangen viser at et vanlig hinder mot recovery er møte med helsepersonell som ikke forstår pasientens livssituasjon eller ikke aksepterer tilbakefall eller skadereduserende tiltak. Mange av studiedeltakerne forteller at de har fått motstridende råd og anbefalinger fra hjelpeapparatet, noe som gjør at de heller søker bistand fra likesinnede. Det kan bidra til en «oss mot dem»-tankegang.
Deltakere i tre av studiene som litteraturgjennomgangen omtaler mente det var vanskelig å orientere seg i jungelen av tilbud og tjenester. Særlig der hvor rus og psykiatri er organisert i ulike enheter, oppleves byråkrati og mangel på samhandling som et stort hinder for recovery. Studiedeltakerne var også opptatt av høy turnover blant ansatte i tjenesten. Dual recovery er en langvarig prosess, og hyppig skifte av personell gjør det vanskelig å bygge tillit og stabile relasjoner.
Personlig og sosial prosess
Artikkelforfatterne mener deres funn understreker at recovery må forstås som både en personlig og en sosial prosess. En dyp forståelse for personens tanker, følelser og preferanser er viktig, samtidig som man må ta hensyn til personens sosiale situasjon, det være seg forholdet til familien, arbeid, bolig eller økonomi.
Kilde: Ottar Ness, Marit Borg, Larry Davidson, (2014),"Facilitators and barriers in dual recovery: a literature review of first-person perspectives", Advances in Dual Diagnosis, Vol. 7 Iss 3 pp. 107 - 11