Den norske forskeren Eline Borger Rognli og hennes medforfattere publiserer i disse dager studien Amphetamine-Induced Psychosis: Transition to Schizophrenia and Mortality in a Small Prospective Sample i The American Journal on Addictions.
Sigrid Medhus, forsker ved SERAF, er førsteforfatter på artikkelen. I 2006/7 gjennomførte hun en studie om psykosepasienter innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Artikkelen som nå publiseres er en oppfølging av de av pasientene som hadde amfetaminutløst psykose.
Kartlegge risikofaktorer
Målet med den nye studien til Medhus, Rognli med flere var å se om noen av pasientene som opprinnelig var innlagt med amfetaminutløst psykose senere ble diagnostisert med primærpsykose. Forskerne ønsket også å identifisere potensielle risikofaktorer for overgangen fra amfetaminutløst psykose til schizofreni.
– Prosjektet springer ut av en oppfølgingsstudie til doktorgraden til Sigrid Medhus. Oppfølgingsstudien ble aldri fullført, og datamaterialet ble bare liggende i en skuff. Jeg jobbet videre med det, forteller Eline Borger Rognli, som er ansatt i en bi-stilling ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP.
Les også: Rusutløste psykoser må følges opp
Fra amfetaminutløst psykose til schizofreni
28 av de 247 deltakerne i Medhus´ opprinnelige studie ble inkludert i oppfølgingsstudien. De 28 pasientene var innlagt på grunn av amfetaminutløst psykose og var ikke diagnostisert med primær psykose.
Ved oppfølging etter seks år var sju av deltakerne døde, og ni personer hadde flyttet. Analysen omfattet i siste omgang 12 personer.
En tredel av pasientene som opprinnelig var innlagt med amfetaminutløst psykose hadde fått en schizofreni-diagnose ved oppfølging etter seks år. Funnet er i tråd med tidligere studier, ifølge forskerne.
Sammenlignet med deltakerne som ikke hadde fått en schizofreni-diagnose ved oppfølging, hadde gruppen som gikk fra amfetaminutløst psykose til schizofreni færre hallusinasjoner ved starten av studien. De var i tillegg oftere hjemløse, sammenlignet med gruppen som ikke fikk endret diagnose.
– Overgangen fra amfetaminutløst psykose til primær psykose er klinisk relevant fordi det dreier seg om høyrisiko-personer som allerede befinner seg i helsevesenet. Det å kartlegge hva som kjennetegner denne pasientgruppen kan bidra til at vi oppdager dem raskere og kan tilrettelegge behandlingstilbudet deretter, skriver forfatterne.
Les også: «Et kjemisk eksperiment på frisk ungdom»
"Urovekkende funn"
Rognli kaller funnene i studien urovekkende:
– Dødeligheten i denne pasientgruppen var høy, hele 25 prosent. Det er godt kjent fra før at personer med schizofreni lever i gjennomsnitt 20 år kortere enn andre, noe som kan skyldes at de er underbehandlet for somatiske sykdommer og mer utsatt for selvmord, sier hun.
– Vi vet også fra før at dødeligheten blant amfetaminbrukere er høy. En kombinasjon av disse to tilstandene kan forklare den høye dødeligheten i funnene våre.
Forskeren minner om at studien er veldig liten, og understreker at det må tas høyde for at de høye dødstallene kan være en tilfeldighet.
Les også: Psykisk syke lever kortere
Vil ha bedre oppfølging
Forskeren mener pasienter som har både rus- og psykiske lidelser bør få bedre oppfølging enn den gjør i dag.
–Vi bør ha ACT-team for de som er dårligst stilt. I tillegg må vi ha lange nok sykehusopphold for disse pasientene slik at de kan utredes for schizofreni. Vi trenger også mer forskning om sammenhengen mellom rusutløst psykose og primær psykose, slik at vi kan bli bedre på å identifisere dem det gjelder ved akuttavdelinger, mener hun.
Kilder:
Sigrid Medhus, Eline Borger Rognli, Michael Gossop, Bjørn Holm, Jørg Mørland, Jørgen G. Bramness: Amphetamine-Induced Psychosis: Transition to Schizophrenia and Mortality in a Small Prospective Sample. The American Journal on Addictions; XX: 1–4, 2015. ISSN: 1055-0496 print / 1521-0391 online. DOI: 10.1111/ajad.12274