Da helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet NSHs Lederkonferanse 2015 i begynnelsen av februar, trakk han frem ACT-teamene som et eksempel til etterfølgelse.
– Andre deler av tjenesten må lære av hvordan ACT-teamene har drevet samhandling, sa Høie til de mere enn 400 fremmøtte lederne fra norsk helsetjeneste.
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team
Ikke «håpløse»
Helseministeren minnet om at evalueringen av ACT viser at ordningen gir gode resultater: Antall liggedøgn i institusjon og bruk av tvang er kraftig redusert for pasienter som får oppfølging fra ACT-team. Tidligere har mennesker med samtidige rus- og psykisk lidelse blitt stemplet som «håpløse» og sendt frem og tilbake mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, innrømmet Høie.
– Erfaringene fra ACT viser at når vi organiserer oss på tvers og tar ansvar for den enkelte pasient, fungerer denne gruppen på en helt annen måte. De klarer å bo i egne leiligheter, de deltar i aktiviteter og vi bruker mindre tvang. Det er vår måte å jobbe på som har gjort pasientene «vanskelige» og «håpløse», sa statsråden.
Les mer om: ACT og FACT
– Imponerende resultater
Den britiske psykiatriprofessoren Helen Killaspy er en av Europas ledende eksperter på ACT.
I begynnelsen av februar deltok hun på et seminar om den norske ACT-evalueringen i regi av Akershus universitetssykehus. Hun mente det norske ACT-prosjektet har gitt imponerende resultater, og oppfordret til å fortsatt prioritere ACT-team – det motsatte av hva som er skjedd i England.
Der var ACT-team «hot» frem til 2011-2012, men de siste årene har pengene og den politiske oppmerksomheten forsvunnet og flere britiske ACT-team er blitt lagt ned. Den dalende populariteten har to hovedårsaker, forklarte Killaspy: Økonomiske nedgangstider og mangel på forskningsresultater som rettferdiggjorde ordningen.
Les også: Magasin med brukernes erfaringer med ACT-team
Ingen stor forskjell i England
– I Storbritannia viste studier at oppfølging fra ACT-team ikke ga stort bedre resultater enn standardbehandling, sa Killaspy.
Derimot har den norske evalueringen påvist markant nedgang i antall liggedøgn, symptomtrykk og bruk av tvang for pasienter i ACT-team.
– De gode resultatene i Norge kan skyldes at standardbehandlingen her ikke er særlig god, i hvert fall ikke sammenlignet med behandlingen tilsvarende britiske pasienter får. I England har vi lengre tradisjon med å jobbe oppsøkende, forklarte Killaspy.
For gode resultater – grunn til bekymring?
Andre deltakere på seminaret påpekte også at de gode resultatene fra ACT-teamene reiser spørsmål om kvaliteten på den vanlige behandlingen i Norge.
– Resultatene bør få oss til å tenke gjennom hvordan vi implementerer behandling av ROP-pasienter i dag. Min følelse er at vi gjør mye av det vi vil og lite av det vi burde, var en av kommentarene fra salen.
Se også: Forskning ved NKROP: Bruk av tvang uten døgnopphold i norske ACT-team
Hva skjer fremover?
Flere var bekymret for fremtiden til ACT-teamene nå som forskningsprosjektet – evalueringen – er ferdig. Teamansatte påpekte at det hadde vært lettere for dem å trumfe gjennom arbeidsmåten ved å vise til hvor viktig modelltrofasthet var for forskningsprosjektet. Nå som de ikke lenger kan «skylde på» evalueringen, var de bekymret for at modellen skulle utvannes – blant annet ved at flere team gjøres om til FACT-team.
Den britiske professoren delte bekymringen.
– Fra tidligere studier vet vi at jo høyere modelltrofasthet, jo bedre resultater. Den norske evalueringen viser at ACT-teamene har nådd pasienter som tidligere ikke har fått god nok behandling. Denne pasientgruppen har behov for mer intens, regelmessig oppfølging enn hva FACT-team eller standardbehandling kan gi, mente Killaspy.
Les også: Bedring ved oppfølging av ACT-team