- Han dukket opp i stallen sammen med broren sin Pusur, for rundt 12 år siden. Da var han en liten kattunge. Siden har han bare blitt her, sier Terje Slettum, stallansvarlig på sykehuset. Han ser ned på den svarte bylten på stolen.
Broren Pusur gikk av vakt for noen år siden. Sylvester stempler fortsatt inn, hver eneste dag. Han har base på sikkerhetsenheten, men går rundt på området mellom husene som han vil. Han har sine faste runder, og passer på å være innom alle enhetene i første etasje daglig.
Ingen tuller med Sylvester
- Alle her kjenner Sylvester. Han er en samlende figur for både ansatte og pasienter. Det er ingen som tuller med den katta. Da er det mange som blir morske, sier Vegard Stadsvoll, leder på sikkerhetsenheten. Det er han som har hovedansvar for Sylvester og sørger for pelsstell og markkur.
Stadsvoll slår fast at ingen på sykehuset er allergiske mot katt.
- Det var noen som prøvde seg med noe allergi til å begynne med, men det var det bare å slutte med, sier han, og legger til:
- Sylvester er under min beskyttelse.
En beroligende stressball
Sylvester er en viktig skapning for mange av pasientene. Noen har et veldig nært forhold til katten, og koser mye med den.
- Det kan være mangel på nærkontakt og kroppsvarme den tiden man er innlagt. Sylvester dekker det behovet for noen, og han gjør ikke forskjell på folk, sier Stadsvoll.
I tillegg fungerer Sylvester som en beroligende og avvæpnende stressball. Personalet bruker han bevisst for å avdramatisere seg selv eller en situasjon.
- Pasientene ser at vi som jobber her, bryr oss om Sylvester. Det ufarliggjør oss, og virker avvæpnende. Vi blir ganske harmløse når vi koser med, eller leker med katten, sier Stadsvoll.
Er det oppløp til uro eller aggressiv stemning, kommer gjerne Sylvester tuslende og avdramatiserer hele situasjonen.
- Da legger han seg ned, midt på gulvet, med magen og alle potene opp i været. Da er det vanskelig å være aggressiv, sier enhetslederen.
Lunsjpause
Klokken har blitt elleve. Sylvester gjesper og setter seg opp i stolen. Det er tid for mat. Renholdsavdelingen begynner lunsjpausen sin klokken elleve, og der får også Sylvester servert sin lunsj. Han skal nok innom kjøkkenet en tur også. Der får han nytrukket torsk.
- Han vet at han ikke får lov til å gå inn på kjøkkenet på grunn av hygiene. Derfor sitter han bare i døråpningen og venter tålmodig på fisken sin, sier Stadsvoll.
Kun syv liv igjen
Den svarte og hvite katten har ikke noe hastverk, slik man skulle tro en sulten katt ville ha. Han tusler rolig ut og tar seg tid til litt ekstra kos på veien.
- Han er makelig anlagt, men han er lynrask når han vil. Jeg har sett han jage reven, sier Slettum.
Nysgjerrig kan han visst også være. Sylvester har allerede brukt opp to av livene sine. En gang falt han ned i møkksiloen. Den andre gangen, jaktet han på duer oppe på taket, og hektet seg fast i garasjeporten.
- Han ble kvalt, og lå på bakken uten puls, helt blå på potene. Heldigvis kom en sykepleier tilfeldig forbi, og startet hjerte- og lungeredning, sier Slettum og bøyer seg ned og stryker over den svarte, bløte pelsen.
Sylvester tar en ekstra runde rundt de to mennene, før han setter snuten mot renholdsavdelingen. Den buskete halen danser over parkeringsplassen og forsvinner mellom husene.
Helt i tråd med forskningen
Bente Berget er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på samspillet mellom dyr og mennesker. Når hun får høre om Sylvester på Reinsvoll, forteller hun at dette er helt i tråd med det forskningen hittil har dokumentert.
- Katten fungerer som en sosial katalysator og kan bidra til å avvæpne vanskelige situasjoner. Ved å fokusere på dyret, tar man fokuset bort fra det som er i ferd med å skje og det som er vanskelig å håndtere. At et kjæledyr kan bidra som en sosial katalysator, er også dokumenter som en viktig faktor i samspillet mellom dyr og mennesker. Et kjæledyr kan også være en mulighet til å få kontakt med pasienter man ellers ikke ville kommet inn på, sier hun.
Gir en boost av gode hormoner
Forskning viser at mennesker rent fysisk får en boost av gode, stressreduserende hormoner når man er i kontakt med dyr. Mange føler også at dyret kan være en sosial støtte i sårbare situasjoner.
- Dyr kan også gi mestringsfølelse ved at man klarer å ta vare på de, som å melke kuer eller stelle hester. Man føler at man er en bidragsyter, sier Berget.
Les også om terapihunden Burre
Husk å ta godt vare på dyret
Berget understreker at dersom man skal bruke dyr som terapi på en institusjon, er det viktig å sørge for at dyret blir tatt godt vare på. Man må avklare administrativt hvem som har ansvaret for dyret og ha en klar formening om rutiner.
- Hvem skal ta vare på dyret i helger og ferier? Hvem skal gi dyret mat? Er noen allergiske? Man må ha en del kunnskap om dyrehold, sier forskeren, og legger til:
- Passer man godt på dyret, er det ingen tvil om at bruk av dyr i terapi, kan gi mye positivt.