– Jeg fikk påvist hepatitt C midt på 80-tallet, da alle rundt meg var redde for HIV. Hepatitt C hadde jeg aldri hørt om, og jeg tror ikke legene visste stort mer enn meg, fortalte Øyvind Arntzen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) da RIO arrangerte Ruskonferansen 2013 i Oslo nylig. Hepatitt C var tema for konferansen.
– Mangel på kunnskap og dømmende holdninger har preget behandlingen jeg har fått. En gang jeg skulle til tannlegen, fikk jeg ikke lov å sitte i venterommet blant andre folk, alt utstyr var dekket av plast, de ansatte hadde munnbind, alle var livredde for smitte. Når du får slike reaksjoner, slutter du å fortelle at du har hepatitt C, fortsatte Arntzen.
Knalltøff behandlingskur
I dag er Arntzen rusfri og friskmeldt. Han opplevde kuren mot Hepatitt C som svært belastende og etterlyste mulighetene til å få medisinene mens man er i langtidsbehandling eller eventuelt i fengsel.
– Jeg ble frisk fra hepatitt C, men jeg ville aldri orket å gå gjennom behandlingen igjen. Det er en knallhard kur. Hadde jeg ikke vært rusfri i mange år, ville jeg ha begynt å bruke igjen. Jeg håper det kommer nye medisiner som ikke er så harde, med kortere behandlingstid. Og så håper jeg du kan få kuren mens du er på institusjon eller i fengsel, hvor du er skjermet, slik at du slipper å møte samfunnet samtidig, sa Arntzen.
Sprøytemisbrukere mest utsatt
Hepatitt C er en av verdens store epidemier. På verdensbasis smittes mellom 4-5 millioner mennesker hvert år. Noen land, som Egypt, er svært hardt rammet. Hepatitt C smitter gjennom infisert blod, og de fleste som har hepatitt C i fattige land er blitt smittet etter mangelfull sykehusbehandling, for eksempel via blodoverføringer. I den vestlige verden er de aller fleste som smittes av hepatitt C aktive eller tidligere sprøytemisbrukere.
Øyvind Nilsen, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, anslår at vel 25 000 nordmenn – rundt 0,5 prosent av befolkningen – er smittet av hepatitt C, mange av dem uten å vite om det. Årlig blir mellom 1000-1500 mennesker her til lands smittet. Til sammenligning påvises det mellom 250-300 nye tilfeller av HIV i Norge per år, et mindre antall som får langt større oppmerksomhet.
– Godt over 80 prosent av hepatitt C-positive i Norge er blitt smittet intravenøst. Vi oppdager enkelte tilfeller som har fått hepatitt C gjennom blodtransfusjon, og noen svært få tilfeller som er blitt smittet av seksualpartnere. Men dette er unntakene. De aller, aller fleste blir smittet ved å dele infiserte sprøyter og urent utstyr ved stoffbruk. Hepatitt C smitter kun gjennom blod, understrekte Nilsen på konferansen.
Forebygging nytter
Det forekommer hepatitt C over hele landet, men antall smittede er høyest i urbane områder i Oslo, Rogaland og Vestfold. De siste årene har insidensen (antall nye tilfeller) i Oslo gått noe ned.
– Det viser at det nytter med forebyggende tiltak blant sprøytemisbrukere. Det er oppsiktsvekkende at Hordaland og Møre og Romsdal de siste årene har hatt høyere insidens av hepatitt C enn Oslo. Det tyder på at god tilgang på sprøyter og rent utstyr er effektive forebyggingstiltak også mot hepatitt C, mente Øyvind Nilsen fra Folkehelseinstituttet.
Hepatitt C hovedårsak til skrumplever
Hepatitt C er en av de vanligste årsakene til kronisk leversykdom og kan føre til skrumplever, leversvikt, leverkreft og død. Her til lands øker behovet for levertransplantasjon på grunn av hepatitt C.
– Hepatitt C er en av de viktigste årsakene til skrumplever. Nesten alle som tar stoff med sprøyte blir eksponert for hepatitt C i løpet av fem år, sa Olav Dalgard, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Mellom 60 og 80 prosent av de som smittes av hepatitt C vil utvikle en kronisk infeksjon, av disse vil en tredel utvikle skrumplever.
– Dette er et innfløkt budskap å kommunisere til pasienter og helseledere. I tillegg er utfordringen at hepatitt C er en snikende sykdom. Det kan ta 20-30 år før pasientene får symptomer og utvikler alvorlig leversykdom, påpekte Dalgard.
Helseproblem hos aldrende rusmisbrukere
Han presenterte data fra en studie av opiatavhengige pasienter med hepatitt C som ble behandlet ved Statens klinikk for narkomane (SKN) mellom 1970-1984. Studiens formål var blant annet å undersøke dødelighet og fibroseutvikling i leveren. Resultatene viser at ti år etter at pasientene ble eksponert for smitte, har ingen utviklet skrumplever. Derimot har en av tre utviklet skrumplever 25 år etter smitte.
– Pasientene utviklet alvorlig leversykdom når de nærmet seg 50 og 60 år. Dette er et helseproblem vi vil se hos en aldrende generasjon med ruserfaring, understrekte overlegen.
Ønsker mer skånsom behandling
Trøsten er at det finnes behandling og pasienter kan helbredes. I dag behandles hepatitt C med interferon og ribavarin. Men behandlingen er langvarig (6 til 12 måneder), kostbar, krevende og har alvorlige bivirkninger – slik Øyvind Arntzen fra RIO vitnet om. En av tre pasienter får alvorlig depresjon som bivirkning av interferon.
– Vi trenger mer effektive medisiner og mer skånsom behandling. Heldigvis er hepatitt C et stort forskningsområde i USA, og det kommer stadig nye direktevirkende antivirale medisiner, fortalte Dalgard.
Et gjennombrudd kom i 2011 da de to første proteasehemmerne ble godkjent. Med de nye medisinene kan tre av fire pasienter med hepatitt C helbredes.
– Men de nye behandlingene gir flere bivirkninger, som anemi og utslett. Og pasientene må fremdeles ta ribavarin og interferon, som er en «cellegift-light», med tilsvarende bivirkninger. I tillegg er kuren komplisert; medisiner skal tas tre ganger om dagen, sa overlege Dalsgard.
Må behandle flere
Til neste år kommer nye medikamenter som lover færre bivirkninger og som kun skal tas én gang om dagen. Men interferon og ribavarin blir fortsatt del av behandlingen.
– Håpet er at vi om tre til fire år har et enkelt behandlingsregime, med én pille om dagen og færre bivirkninger. Men vi kan ikke vente på nye medisiner før vi behandler flere. I dag behandler vi kun 5-700 pasienter i året for hepatitt C. Det er altfor få! Når vi vet hvilke alvorlige konsekvenser hepatitt C kan ha, må flere få behandlingen de trenger, avsluttet overlege Olav Dalgard fra Ahus.