− Altfor ofte opplevde vi at beboerne fikk avslag på rusbehandling fordi de også hadde psykisk lidelse, eller de fikk avslag på psykiatrisk behandling fordi de hadde et rusproblem. Det er ekstremt frustrerende å se at ROP-brukere ikke får den hjelpen de trenger, sier forfatter Eivind Riise Hauge.
Han debuterte med en novellesamling i 2010, og har siden skrevet flere noveller, en roman og sakprosa. ROP! er hans første skuespill. Handlingen utspiller seg i løpet av en arbeidsdag på et kommunalt botiltak for ROP-brukere. Det er en arbeidsdag forfatteren kjenner godt; han jobbet i flere år på ulike tiltak, blant annet bolig, for ROP-brukere i Bergen.
− Jeg ønsket å vise en arbeidsdag i feltet så realistisk som mulig, og samtidig få frem ulike synspunkter og spørsmål knyttet til behandling, forteller Hauge.
Gjenkjennelige karakterer
Mange vil nok kjenne igjen de ulike karakterene i skuespillet: Avdelingsleder Harriet er opptatt av rutiner og journalføring, den idealistiske miljøterapeuten Marie vil redde alle, mens miljøterapeuten Bendik har gått lei.
Miljøterapeuten Marie nekter å dømme eller stille noen som helst krav til beboerne: «VÅR målestokk for lykke er ingen absolutt sannhet. (…) Hvordan han liker å ha det, angår ikke oss,» sier hun om en beboer hvis leilighet er fylt av knuste møbler, søppel og skitt. «Han er da ikke en gris i en binge,» kontrer Bendik, som ellers i skuespillet målbærer bitterhet og kynisme: «Fucker du dette livet HELT opp, så får du gratis drosje, nye tenner på statens regning, husleien dekket, gjelden din ettergitt, pent livsopphold, og så vandrer du omkring og surrer, ruset og klynkende.»
− Maries empati går over alle støvelskaft, mens Bendik har mistet gangsynet. Det er en viss sannhet i det han sier, men Bendik er unyansert og grovhugget, sier Hauge.
Blikket utenfra
Den fjerde karakteren som er ansatt i boligen er Abbay, ingeniørstudent og nyansatt og ufaglært ekstrahjelp. Skuespillet følger Abbays andre dag på jobb.
− Abbay har ingen bakgrunn fra verken rus eller psykiatri. Han forstår ikke helt hva han skal jobbe med, og stiller spørsmål jeg tror mange utenfor ROP-feltet lurer på, forklarer Hauge.
«Men må ikke de som bor her, gjøre noe? Skal de ikke… videre?» spør Abbay blant annet. Når det viser seg at en av beboerne selger sex fra leiligheten, undrer Abbay: «Vi kan vel ikke drive bordell i kommunalt tiltak?»
Rett til frihet eller plikt til å hjelpe
Abbay stiller også spørsmål ved regelen om at de ansatte i botilbudet ikke kan låse seg inn i noens leilighet før det har gått tre dager uten at de har observert vedkommende beboer. «Da kan de jo være døde, for lengst,» påpeker han.
Et av hovedtemaene i skuespillet er avveiningen mellom den enkeltes frihet og samfunnets ansvar for å hjelpe. Kan et sivilisert samfunn stå og se på at folk ødelegger seg selv? Innebærer personlig frihet retten til å gå til grunne?
− Tanken min var å sette ulike typer steilt sammen og vise frem ytterpunkter i debatten. Sannheten må finnes midt mellom, sier forfatteren.
Fagfolk trekker seg unna
I skuespillet levnes karakteren Sylvester, psykolog og veileder for de ansatte på botiltaket, liten ære. Han snakker om den teoretiske forståelsen av psykose, men har ingen veiledning å gi om hvordan håndtere en psykotisk pasient. Ifølge forfatteren er det ikke tilfeldig at psykologen i teaterstykket virker som å komme fra en helt annen planet.
− Vi må innrømme at få fagfolk vil jobbe med denne brukergruppen. Kompetansen trekker seg unna, slik Sylvester gjør, mener Hauge.
Han er frustrert over at diagnoser settes for fort og på spinkelt grunnlag, uten at de ansvarlige har tatt seg tid til å snakke med ansatte som er sammen med brukerne hver dag.
− Jeg opplever at psykologer og psykiatere i liten grad lytter til de ansatte som ser brukerne dag etter dag i årevis. Det er en maktarroganse mot ansatte i kommunehelsetjenesten som jeg gjerne vil utfordre, fremholder Hauge.
Bruke i opplæring
Det er foreløpig ingen som har tatt skuespillet til scenen, men forfatteren håper stykket vil bli satt opp i nær fremtid. Han håper også at skuespillet vil bli brukt i opplæring og utdanning av helsepersonell.
− Mitt mål er å gi et lite bidrag til at mennesker med ROP-lidelser får bedre hjelp. Det kan ikke være slik at en psykisk lidelse skal diskvalifisere deg fra rusbehandling og omvendt, understreker Eivind Riise Hauge.