1. juli 2007 ble forbudet mot spillautomater innført i Norge. Hundrevis av automater ble fjernet fra butikker og kjøpesentre blant annet for å forebygge spilleavhengighet. I mobilens tidsalder skulle fysisk fjerning av spillautomater vise seg å spille svært liten rolle, sa Magnus Eidem, spesialrådgiver i KoRus-Øst med spillproblematikk som spesialfelt. Mobilen fungerer som en egen tippeskranke, og man kan spille hele døgnet. Og, ikke minst, ingen kan se at du spiller.
Se Eidems foredrag på ROP-dagen: Spilleavhengighet
Eidem har jobbet med behandling av spilleavhengige i over ti år, og har sett altfor mange ganger hvilke konsekvenser slik avhengighet kan ha.
− Skamfølelsen sitter nesten utenpå kroppen hos personer med spillavhengighet. Da hjelper det veldig lite når man ofte blir møtt med: ‘Hvordan kunne du være så dum? Hvordan kunne du spille bort alt?’, påpekte Eidem.
Økonomisk kaos
Økonomisk kaos er regelen snarere enn unntaket når spillavhengigheten tar overhånd. Har man kommet langt nok, er dessverre veien av og til kort til å gjøre underslag på jobben eller bruke konfirmasjonspengene til sønnen. Det er jo bare lån. Man skal jo betale tilbake. Politianmeldelser og samlivsbrudd er vanlige konsekvenser. Angst og depresjon likeså.
Eidem fortalte at mange er livredde for å søke hjelp og vil unngå å bli avslørt for enhver pris. Tilbaketrekking, ensomhet og isolasjon er stikkord. Mange har kanskje ikke råd til å være sosiale, for de har brukt alle pengene på spilling. Andre vil heller bare spille enn å være sammen med venner og familie.
− Husk at patologisk spillelidenskap er en sykdom, med egen diagnose. Det kan dominere pasientens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige og familiære bånd, understrekte Eidem.
Trigger belønningssystemet
Så hvorfor spiller man? Hjernens belønningssystem har et stort ansvar. For ingen begynner med å spille for millioner. Man begynner i det små. Kanskje vinner man litt i begynnelsen; det gir en god følelse. Men etter hvert må man vinne mer for å få samme følelse, og da må man satse mer.
− I behandling traff jeg mange som hadde vunnet stort tidlig i ‘spillekarrieren’. Det gir en god følelse som lagrer seg i hjernen. Man vil gjerne ha den følelsen en gang til. Men for å få samme spenning, må man øke innsatsen, forklarte Eidem.
Som alle andre avhengigheter, kan spill være en flukt fra andre vansker og utfordringer. Spilling gir både et kick og en timeout fra andre problemer.
− Etterhvert spiller man ikke for å vinne, men for å ta igjen det tapte: ‘Chasing the losses’. Man får tunnelsyn og tror at dersom man spiller lenge nok, kommer gevinsten, sa Eidem.
Verstingspill
Han skilte mellom farlige og ufarlige spill. Verstingene er spill hvor det er kort tid mellom innsats og belønning, slik du får på nett.
− Spill med trekninger én eller to ganger i uka gir tilnærmet ingen risiko. Jeg har aldri hørt om noen som er Lotto-avhengig.
Eidem var svært kritisk til utenlandske spillselskaper, og oppfordret behandlere til å være klar over hvordan disse selskapene opererer. Han mente selskapene driver markedsføring med grenseløs kynisme. For eksempel, hvis en person har lykkes med å slutte å spille en stund, får han en epost med beskjed om at selskapet har satt inn et beløp penger på spillekontoen hans. Eller han blir invitert på ‘gratistur’ til utlandet for å spille. Eller han får stadige invitasjoner til å spille mer, mer, mer.
− Det gjør det veldig vanskelig å ikke begynne å spille igjen. Dette må man legge en plan for i behandling, sa Eidem.
Alt er ikke svart. Det fins hjelp å få. Den anonyme Hjelpelinjen for spill er et første kontaktpunkt for mange.