– Ofte kjenner ikke vår målgruppe til at de har noen rettigheter i det hele tatt. Derfor driver vi oppsøkende virksomhet, sider daglig leder og advokat Cathrine Moksness.
For ti år siden startet hun Gatejuristen, som drives av Kirkens Bymisjon. Moksness studerte juss og hadde ekstrajobb på Sprøytebussen i Oslo. Hun møtte folk med et liv på gata hvor rusen eller jakten på rusen var det sentrale. De hadde ofte dårlig helse, både fysisk og psykisk, var uten jobb, mange hadde lite sosialt nettverk og en historie av brutte sosiale og familiære relasjoner.
– Jeg fikk innblikk i et en hverdag som var fjern fra mitt eget liv, sier Moksness.
Se ROP-TV: Juridiske forhold knyttet til ROP-retningslinjen
Jussen kan hjelpe
Hun skjønte at jussen i mange tilfeller var på brukernes side.
– Dette var en stigmatisert gruppe, og det smittet dessverre over på hvordan de ble behandlet. De hadde omfattende og komplekse problemer og det var tidkrevende å jobbe med dem. Verken lov eller praksis er spesielt innrettet for denne gruppen. De hadde et stort behov for rettshjelp, konkluderer hun.
Ideen til Gatejuristen var født. Moksness kom etter hvert i kontakt med Kirkens Bymisjon i Oslo og Fransiskushjelpen som støttet tankene hennes. Snart var Gatejuristen på beina i Oslo, og etter hvert også i Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Hamar. I tillegg drives satellittprosjekter i Tønsberg, Lillehammer, Sandefjord, Halden og Gjøvik.
– Vi ser at vi kan hjelpe, sier den engasjerte advokaten.
Les mer om: Gatejuristen
Jobber frivillig
Mange av dem som arbeider hos Gatejuristen er frivillige og jobber ubetalt. Advokater, jurister og jusstudenter vandrer gatelangs, reiser ut til væresteder og besøker fengsler og forskjellige institusjoner for å informere, opplyse og veilede.
– Vi må være der våre klienter er, forklarer Moksness.
Om lag to tredeler av klientene er menn, de fleste i alderen 46-55 år. Problemene de baler med kan være svært ulike forskjellige, akkurat som hos ikke-rusavhengige, men manges liv er ekstra vanskelige fordi de ikke kjenner til helt basale rettigheter, som rett til penger til mat og husrom. I fjor tok Gatejuristen inn cirka 2500 nye saker. Sosialrett topper saksområdestatistikken.
– I velferdsstaten Norge er det lett å tenke at alle som vil, har en seng å sove i, tak over hodet, nok mat og nødvendig helsehjelp. Men slik er det ikke. Det er et stort hull i samfunnets sikkerhetsnett, sier Moksness.
Les også: Endring fra innsiden
Kan ha rett til mer trygd
Mange av Gatejuristens klienter er uføretrygdet. De fleste har få eller ingen opptjente rettigheter i folketrygden og får derfor utbetalt svært beskjedne beløp. Personer som hadde varig sykdom eller skade før fylte 26 år kan imidlertid ha krav på en kjærkommen tilleggsytelse etter reglene for unge uføre. Dette er ment å være en kompensasjon for dem som aldri har hatt mulighet til opptjening av rettigheter i folketrygden.
– Gatejuristen bisto en klient som gjentatte ganger hadde søkt om denne tilleggsytelsen, men hver gang fått avslag. NAV mente at vedkommende ikke kunne dokumentere sine psykiske problemer før fylte 26. NAV hadde imidlertid ikke overholdt sin veiledningsplikt i saken - klienten hadde ingen forutsetninger for selv å forstå hva som var nødvendig av dokumentasjon, forteller Cathrine Moksness.
Fikk medhold
Gatejuristen bisto klienten med innhenting av erklæringer fra lege og psykolog. Også annen relevant dokumentasjon fra vedkommendes barne- og ungdomsår ble innhentet, deriblant politidokumenter som viste at klienten i ung alder var utsatt for omfattende seksuelle overgrep. Gatejuristen bisto deretter klienten med å sette informasjonen sammen til en fremstilling som sannsynliggjorde at hun oppfylte vilkårene. Etter at Gatejuristen klaget saken inn til NAV klageinstans fikk klienten medhold.
– Nå får hun utbetalt tilleggsytelse som ung ufør. For første gang i sitt nærmere førtiårige liv opplever hun at økonomien går rundt, sier Moksness.
Får ikke nødvendig veiledning
De fleste av sakene Gatejuristen får inn, faller utenfor den offentlige frie rettshjelpsordningen. Ordningen med fri rettshjelp gjelder ikke for saker hvor det offentlige har opplysnings- og veiledningsplikt. Men klientene får ikke alltid den veiledningen de har krav på og trenger, og det er her Gatejuristen griper inn.
– Klientene trenger ofte hjelp til å hevde sin rett overfor det offentlige, det er ikke nok at de får veiledning i hvordan de skal gå fram, sier Moksness.
Søke nødhjelp
Hun forteller om en klient som en bitende kald januar ba Gatejuristen om bistand til å søke nødhjelp fra NAV til dekning av en ubetalt strømregning. Klienten hadde med sin stramme og vanskelige økonomi ikke mulighet til å dekke regningen og hadde fått varsel om at strømmen var i ferd med å bli avstengt. Han fikk ikke hjelp når han selv henvendte seg til NAV.
Gatejuristen sendte en søknad til NAV der det ble vist til lovhjemmelen for bistand i nødssituasjoner. Etter at NAV mottok brevet fikk klienten umiddelbart bistand til å dekke strømregningen og unngikk dermed at strømmen ble avstengt – til stor lettelse for både ham og barna hans.
Les også: Et nytt liv med bolig
Motiverte studenter
– Det er ingen tvil om at mange motparter strammer seg opp når Gatejuristen kommer inn på klientenes side. Dette er en stor motivasjon for studentene hos oss – de ser at arbeidet de gjør bidrar til å tette igjen hullene i samfunnets sikkerhetsnett og gir mennesker i nød mulighet til å leve verdige liv.
Gatejuristen får økonomiske bidrag fra blant annet Justisdepartementet, Oslo kommune, ExtraStiftelsen og Stiftelsen Scheibler.
– Men vår aller viktigste ressurs er de 150 frivillige som jobber for oss, sier Moksness. Hun mener rettshjelpmodellen kan utvides til å nå andre med behov for lavterskel rettshjelp.