Forskere og ansatte på fagfeltet bør være varsomme med hvilke ord de velger, når de snakker om og med mennesker med psykiske og rusrelaterte utfordringer. Det mener Nora D. Volkow og hennes kollegaer som nylig har publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature.
Les hele artikkelen: Choosing appropriate language to reduce the stigma around mental illness and substance use disorders (nature.com)
Stigma skaper en barriere
Psykisk helse og rus er fortsatt blant de mest stigmatiserende lidelsene vi har. Mange vegrer seg for å oppsøke hjelp for denne typen lidelser i frykt for å bli stigmatisert. En barriere som kan få fatale konsekvenser for den det gjelder.
Ord påvirker oss, uavhengig av vår egen bevissthet. I forskningsartikkelen vises det til en tidligere studie, gjennomført ved Harvard, hvor leger under spesialisering fikk presentert et klinisk case.
Det viste seg at legene hadde større sannsynlighet for å favorisere fengselsstraff fremfor behandling, da pasienten ble omtalt som å være "rusmisbruker", enn da vedkommende ble beskrevet som “å ha et rusmisbruk". Lignende funn er replikert gjentatte ganger, både med helsepersonell og andre grupper.
Diagnosesystemet preger oss
til å tenke over hvilke ord vi velger.
(foto: Universitet i Sørøst-Norge)
Professor Bengt Karlsson ved Universitetet i Sørøst-Norge er ikke i tvil om at ordene former oss og at det er viktig å være bevisst rundt hvilke ord vi velger å bruke.
- Diagnosesystemet preger fagspråket. Fagansatte tvinges til å sette merkelapper på individet. På en side er det formålstjenlig fordi det utløser noen rettigheter. Samtidig er det noe med hvordan du betegnes som person. Mange betegnelser innen psykiatrien betegner mennesket, ikke kjennetegn ved menneske, kommenterer Karlsson.
Personen er mer enn lidelsen
Behovet for å få frem at et individ er mer enn en diagnose trekkes også frem i den nye forskningsartikkelen. Forskerne ønsker å gjøre oss oppmerksomme på at benevnelsene vi bruker bør gjenspeile at en rus- og/eller psykisk lidelse kun reflekterer et aspekt ved personens liv, ikke individet i seg selv.
Istedenfor for å si at en person er schizofren eller psykotisk bør vi heller beskrive vedkommende som “en person med schizofreni” eller “en person med psykose”.
Benevnelser som “en gang alkoholiker - alltid alkoholiker” kan være bidragsytende til et personfokusert språk, hva tenker du om denne typen uttrykk?
- Bruker- og pårørendeorganisasjoner, og personer som sliter med rus og psykiske lidelser, kan bidra til selvstigmatisering. Kanskje er det derfor ekstra viktig at vi, som jobber på feltet, er bevisste på ordvalget vårt, uttaler Karlsson.
Norsk veileder
Sammen med kollegaer fikk Karlsson i 2019 oversatt en enkel veileder “Pass på språket ditt” som kan være til nytte for personell som jobber innen sosial- og helsetjenestene.
- Gjennom flere år opplevde vi at det i mediene ble brukt svært uheldige benevnelser om personer som hadde utført kriminelle handlinger, og vi så et behov for å bidra til endring i språkvalget.
Les veilederen: Pass på språket ditt (3,4 MB)
Karlsson tenker at alle ansatte i offentlige tjenester burde jobbe aktivt med språket sitt, men kanskje spesielt innenfor tjenester som håndterer ekstra sårbare grupper.
- Alle i offentlige tjenester burde jobbe med hvordan man ordlegger seg. Både i helsetjenestene, og ikke minst i NAV. Det er imidlertid slik at ordene skarpstiller seg på det psykisk helsefeltet, poengterer han.
Viktige bidragsytere
Språk er sjeldent konsistent mellom grupper, og språknormer er i stadig utvikling. Nettopp av den grunn påpeker Volkow og hennes medforskere at forsknings- og undervisningspersonell, samt medarbeidere i tjenestene, bør være ekstra aktsomme i sitt ordvalg.
Vi kan alle bidra til å minske stigma knyttet til rus og psykiske lidelser.
Les forskningsartikkel: Choosing appropriate language to reduce the stigma around mental illness and substance use disorders (nature.com)