I 2010 etablerte Oslo universitetssykehus (OUS), som det første sykehuset i landet, et eget rusakuttmottak. På oppdrag fra sykehuset har SINTEF evaluert etablering og drift mottaket, og evalueringsrapporten ble lagt frem denne uken.
Mye bra, noe kan bli bedre
– Etablering av rusakuttmottaket har vært en suksess på mange måter. Men forbedringspunkt fins, sa seniorrådgiver Jan-W. Lippestad i SINTEF da han presentert rapporten.
Rusakuttmottaket er et akuttilbud med kort liggetid – to døgn. I alt 13 senger er tilgjengelig, men i fjor var i snitt kun 8 senger i bruk til enhver tid.
– Rusakuttmottaket har lavt belegg, og det er ingen økende trend. Det kan bety at for få pasienter legges inn og at for mange avvises, men det kan også bety at et øyeblikkelig-hjelp tilbud ikke trenger å være så stort, sa Lippestad.
Nøkkeltall
Fra januar til september 2015 har rusakuttmottaket utført i underkant av 2700 konsultasjoner. 28 prosent av pasientene er kvinner, 72 prosent er menn, i alderen 18 til 82 år. I overkant av 40 prosent av pasientene er innlagt for alkoholrelatert problematikk.
Rundt en tredel av pasientene henvises fra legevakt, kun 8 prosent blir henvist av fastlege. Det kan tyde på at tilbudet er for lite kjent, sa forskeren.
Les også: Flere mellom 50 og 70 år drikker daglig.
Suksessfaktorer
Forskerne har intervjuet pasienter, ansatte, Brukerrådet og samarbeidspartnere fra sommeren 2014 til sommeren 2015. Tilbakemeldingene er gjennomgående positive. Blant suksessfaktorene trekkes frem et tett og godt samarbeid med Oslo legevakt og at det er tverrfaglige team som vurderer og behandler pasienten. Ved Rusakuttmottaket arbeider lege, psykolog, sykepleier og sosionom.
– For å lykkes har det vært viktig at Rusakuttmottaket er et døgnåpent tilbud som gir hjelp i akutte situasjoner, understrekte Lippestad.
Må være tilgjengelig
Tommy Sjåfjell, leder for Brukerrådet i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling i OUS, er én av dem som har kommet med innspill i evalueringsarbeidet.
– Andre yrkesgrupper kan være opptatt av dekningsgraden på natt, brukerne er opptatt av å finne døren inn, påpekte han.
Nettopp tilgjengelighet har vært et viktig ankepunkt fra brukerne. Pasienter må ha henvisning til Rusakuttmottaket. «Et akuttiltak mister litt av hensikten hvis henvendelsen skal forsinkes av henvisningsplikten,» er et av innspillene fra Brukerrådet.
For få pasienter med alkoholproblemer
– Det har for eksempel blitt vanskelig for personer med alkoholproblemer å komme til avrusning. Hvor byråkratisk må henvisningsprosedyren være? undret Sjåfjell.
Lederen for Brukerrådet mente at veien inn til Rusakuttmottaket er «kronglete», og at belegget er for lavt i forhold til behovet. I tillegg mente han at tallene viser at Rusakuttmottaket mottar forholdsvis få pasienter med alkoholproblematikk.
Les også: De skjulte misbrukerne
Hever status for rusbehandling
Anne Beate Sætrang, leder for Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved OUS, er godt fornøyd med den positive evalueringen. Hun fremhever blant annet rapportens konklusjon at en tverrfaglig bemannet tjeneste trolig er med på å heve rusbehandlingens status. Hun trekker også frem resultatet som viser at bare én av fire innleggelser gjelder pasienter som har tre-fire innleggelser i året eller mer.
– At det er såpass få gjengangerne på mottaket tolker jeg som et godt resultat. Det kan tyde på at mange får god nok hjelp etter at de har vært hos oss, sier Sætrang.
Må bli mer kjent
Når det gjelder det relativt lave belegget, påpeker avdelingslederen at den polikliniske virksomheten ved Rusakuttmottaket har økt markant de siste to årene. Men hun er enig i at terskelen inn til mottaket kan oppleves for høy.
– Vi har fremdeles en vei å gå når det gjelder å gjøre tilbudet vårt kjent. Vi trenger økt dialog med henvisere, andre samarbeidspartnere og, ikke minst, pasienter og pårørende om hvordan tjenestene våre kan bli mer fleksible og tilgjengelige, mener avdelingslederen.
Henvisningsplikt har viktig funksjon
Sætrang sier hun har stor respekt for at pasienter med rusproblemer opplever veien til akuttbehandling som kronglete, men mener henvisningsplikten har en viktig funksjon. Hun viser til at Rusakuttmottaket ved OUS skal være en integrert del av øvrige spesialisthelsetjenester og samhandle tett med ulike kommunale tilbud.
– Dersom pasienten skulle kunne henvise seg selv mener jeg vi fratar dem samfunnsgoder som fastlege og legevakt, mener Sætrang.
Sikre riktig behandling
Henvisningsplikten bidrar også til å sikre at pasienten får riktig behandling, mener avdelingslederen. Hun påpeker at blant annet Legevakten i Oslo har lang og god erfaring med å vurdere mennesker med rusproblemer i akutte situasjoner.
– Det er ikke alltid en pasient med et rusmiddelproblem først skal i tverrfaglig spesialisert rusbehandling – det kan være at somatiske eller psykiatriske tilstander skal ha forrang. Da vil en innleggelse på rusakuttmottak kunne føre til at pasienten kommer for sent i behandling, eller i verste fall får behandling som ikke er riktig, påpeker Sætrang.
Les også: Rusutløste psykoser må følges opp