Det har vært drevet friluftsgruppe i Aurskog-Høland kommune i 15 år, men tiltaket, slik det er nå med naturen og fellesskapet som metode, går på fjerde året.
- Vi blir veldig godt kjent med folk når vi er ute på tur hele dagen. Det blir noe helt annet enn å sitte inne og prate, sier Erik Lund ved Tjenester for psykisk helse og avhengighet i Aurskog-Høland kommune.
Prosjektet var et samarbeid mellom kommunen og Oslo Met. Satsningsområde er tidlig innsats og forebygging av utenforskap, og målet er å gi mennesker mulighet til å komme i ordinært arbeid og være arbeidstaker livet ut. Tiltaket er nå implementert i ordinær drift.
Korte turer i nærområdet
Per i dag er det fem deltakere som kommer jevnlig hver uke, og noen som kommer og går når de klarer det. Målet er ikke å gå kjempelange turer, men korte turer i nærområdet, med fellesaktiviteter, matlaging og bålsamtale. Deltakerne lærer grunnleggende friluftslivferdigheter og bruker de fem hverdagsglede-grepene både i teori og praksis ute på tur.
- Vi jobber med økt mestringstro gjennom det vi har planlagt, men også gjennom det som oppstår på turen underveis, sier Trine Wessel Brovold ved Tjenester for psykisk helse og avhengighet i Aurskog-Høland kommune.
Les også: - I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser
Det forlengede tiltaket
Mange er med i gruppa mellom ordinære samtaletimer. Ofte avsluttes vedtakene før brukerne slutter i gruppa, som gjerne er det forlengede tiltaket.
- Vi har en tidsbegrensning, men vi ser at mange trenger mye tid før de klarer å åpne seg. Hvis det akkurat har begynt å skje ting, og det er uhensiktsmessig å avslutte, så gjør vi ikke det, sier Brovold.
Alle ender opp i pluss i livskvalitet
Prosjektet er kunnskapsbasert og må kunne etterprøves. Deltakerne deltar i en oppstartssamtale, underveisevaluering og en avslutningsevaluering etter rundt et år.
- Deltakerne definerer selv tre til fem mål om hva som er viktig for dem med å delta på gruppetilbudet. De skårer også på en livskvalitet-indikator. I tillegg har vi individuelle tilbakemeldinger. Alle ender opp med pluss i livskvalitet ved avslutning, sier Lund.
Av dem som har avsluttet, har noen kommet tilbake i jobb, noen har startet egne turgrupper og noen har blitt med som frivillige i forskjellige organisasjoner. De har utvidet sitt sosiale nettverk og opplever bedre fungering i hverdagen.
Lund og Brovold fortalte om Friluftsglede-gruppa under KORUS kurs i utendørsterapi som ble avholdt på DNT Osbakken i Gjøvik. Kurset er et samarbeid mellom KORUS øst, stiftelsen Medvandrerne, Kulturnettverket Innlandet Oppland og DNT Gjøvik og Omegn.
Forsker på utendørsterapi
Ved Sørlandet sykehus er forskergruppen UTforsk i gang med å forske på utendørsterapi og naturbasert helsefremming blant barn, ungdom og familier.
Carina Ribe Fernee, forsker og PhD ved Sørlandet sykehus, forteller at det finnes lite forskning på utendørsterapi i Norge, men at hun har fulgt miljøet i Australia over lengre tid. Det finnes også mye forskning fra skogsterapi i Japan og Taiwan.
- Det er egentlig ganske utrolig hvordan vi skiller mellom mennesker og natur. Vi mennesker er natur. Vi kommer fra naturen og det er helt logisk at det er et sted der vi lader. Hvis vi fjerner oss fra naturen får det mange konsekvenser. Kanskje fjerner vi oss også fra oss selv, sier Fernee.
Restitusjon i naturlige omgivelser
Menneskeheten har ikke forandret seg så mye siden tidenes morgen, genetisk sett, men måten vi lever på har endret seg radikalt bare de siste to tiårene.
- Vi er generelt mindre sosiale, mer på skjerm, fjerner oss fra naturen og vi bruker kroppen vår mindre. Vi er jo tilpasningsdyktige, og holder det gående, men får gjerne vondter her og der, og det gir seg kanskje heller utslag på hvordan vi har det, sier Fernee.
Hun legger til at forskning fra Japan viser at det tar kun ti minutter fra man kommer ut i naturen til kroppen begynner å roe seg ned og stressnivået i kroppen reduseres.
- Vi er biologisk disponert for å kunne oppleve restitusjon i naturlige omgivelser, og virkningen opptrer nesten umiddelbart, sier hun.
Når en annen gruppe
Vibeke Palucha, koordinator i ABUPs utendørsterapi (UT)-team, har drevet med utendørsterapi i ti år. Hun forteller at mange synes det er vanskelig å være sammen med andre og sitte i et rom og snakke med en terapeut. Da kan det være lettere å snakke ute.
- Gjennom utendørsterapi kan man nå en gruppe som ikke er kompatibel med tradisjonell terapi, sier hun.
Les også: Hvordan møte den samiske ROP-pasienten?
Mange helsefordeler
Palucha forteller at det å være ute i naturen gir mange helsefordeler. Hun ramser opp flere:
- Naturlig beskyttelse og stimuli.
- Naturen lader vår kapasitet for direkte oppmerksomhet. Oppmerksomhet er en begrenset ressurs som går tom. Det kan gi utslag som aggresjon, uro og utbrenthet.
- Gjenoppretter naturlig rytme og gir kontakt med kroppens basale behov.
- Naturlig utfoldelse - naturen er en kilde til kreativitet, glede, lek, fysisk aktivitet, mestring og vekst.
- Sensorisk stimuli. En tur ute kan vekke samtlige sanser.
- Redusert stressnivå i kroppen, dersom vi føler oss trygge.
- Et pusterom med tid for refleksjon, ro og alenetid.
- Økt tilstedeværelse, velvære, dyp tilhørighet og mening.
Fernee og Palucha har sammen med kollegaer ved Sørlandet sykehus skrevet læreboken Utendørsterapi – En introduksjon på Cappelen Damm Akademiske forlag hvor dette utdypes videre.