Brukeren i sentrum
FACT Innlandet består i dag av fem operative team som yter tjenester til mellom 120 og 130 brukere. I forbindelse med korona-pandemien har teamene måttet legge om deler av driften. Psykologspesialist i FACT Hedmarken, Eva Brekke, mener FACT-modellen i seg selv har gjort dette arbeidet enklere.
- Dette går mye bedre enn vi hadde fryktet. FACT-modellen setter brukeren i sentrum og fremmer samarbeid mellom oss i hjelpeapparatet. Til tross for den nye hverdagen, med de fysiske begrensningene den innebærer, synes jeg vi får til så mye. Alle bidrar og drar i samme retning, til det beste for brukerne, forteller Brekke.
Denne opplevelsen deles av Thomas Kulbrandstad, ressursperson og koordinator for FACT-Innlandet.
- Det er noe ved FACT-modellen som er veldig positivt. Brukeren forsvinner ikke. Denne arbeidsmetoden gir stor frihet til å gjøre individuelle tilpasninger ut fra hva som fungerer for den enkelte. Jeg tenker at modellen kanskje har vært med på å gjøre det lettere for teamene å snu seg rundt og finne løsninger på de utfordringene krisen fører med seg. F-en i FACT, som står for fleksibilitet, kan i hvert fall skrives med fet skrift om dagen, supplerer Kulbrandstad.
FACT-teamene har et forsprang
FACT arbeider i all hovedsak oppsøkende. Noe som kan være krevende i disse koronatider. Teamene har imidlertid mye erfaring med å kommunisere med brukerne over telefon, enten med samtaler eller tekstmeldinger.
- FACT-teamene hadde allerede før koronakrisen erfaring og rutiner med å arbeide digitalt. De har et forsprang! De har også hyppig kontakt med de fleste brukerne, noe som fortsatt kan opprettholdes på denne måten, sier forskningsleder ved NKROP Anne Signe Landheim som har fulgt FACT-teamene i Norge siden de første teamene ble etablert i 2013.
Digital samhandling
Brekke forteller at FACT-teamene nå samhandler mer digitalt, både seg imellom og med brukerne.
- Internt i teamet møtes vi til videokonferanse hver morgen og ettermiddag. Vi har fortsatt oppsøkende virksomhet for de brukerne som har behov for det. Da møter vi dem som hovedregel utendørs, med unntak av injeksjoner. Vi bistår også med utdeling av mat og brukerutstyr. Ellers blir det mer telefonisk kontakt og videomøter med flere av brukerne. Noen brukere savner den fysiske nærheten, og vi skulle gjerne vært tettere på, men for de aller fleste går det fint enn så lenge.
Thomas Kulbrandstad
Den digitale samhandlingen gjør at FACT-teamene sparer tid på fysisk oppmøte. Kulbrandstad tenker at dette kanskje er noe teamene skal ta med seg videre i etterkant av pandemien.
- Hele Norge tvinges nå til digital interaksjon. Denne typen digital samhandling kan utfylle FACT-teamenes slagkraft ved å begrense reisetid og effektivisere samhandlingen.
Trekker i samme retning
Både Brekke og Kulbrandstad er enige om at det er mange erfaringer å ta med seg. Enn så lenge er imidlertid fokus rettet mot å komme seg gjennom disse spesielle ukene. Arbeidsbelastning for FACT-teamene er høy. Ting blir ikke optimalt, men alle gjør så godt de kan.
- Kriser gjør at man finner sammen på helt andre måter enn hva hverdagen krever. Alle innen feltet; LAR, DPS, den kommunale rus og psykiske helsetjenesten, politiet, de frivillige og FACT teamene, fortjener all honnør for den jobben de gjør i disse dager, avslutter Kulbrandstad.
Kort om FACT
Flexible Assertive Community Treatment (FACT) er en behandlingsmodell som skal gi helhetlige og koordinerte tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, og som ofte også kan ha rusproblemer. FACT-teamene skal jobbe aktivt oppsøkende, og oppfølging foregår der personen bor og har sitt nettverk. I disse koronatider må imidlertid den oppsøkende delen av tjenesten utøves litt annerledes og teamens samhandling foregår nå først og fremst digitalt.
Se også denne introduksjonsvideoen om FACT-modellen.