«Lyset i hverdagen» startet ved en tilfeldighet. Ragnhild Guddal, sosionom og saksbehandler i NAV Bærum, hadde endelig fått midler til å arrangere tur for noen av de unge rusmiddelmisbrukerne i kommunen. Guddal har jobbet med ungdom i store deler av yrkeslivet, de siste par årene også med rusutfordringer, og hun kjente en økende frustrasjon over mangel på tilbud til denne brukergruppen.

− NAV har aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Men vi har veldig få aktiviteter å tilby, påpeker Guddal.

Men nå, sommeren 2018, skulle Guddal og hennes unge brukere på tur til Sæteren Gård i Bærum. Solen stekte, skogen var vakker og stemningen upåklagelig.

− På den turen fikk vi ryddet opp i utrolig mye. Det ble helt andre samtaler og en helt annen stemning enn vanlig, husker Guddal.

På brukernes initiativ

Turen var så vellykket at brukerne ville ha mer. De ønsket seg en fast gruppe som kunne gjøre hyggelige ting sammen.  

− Ingen har lyst til å bare sitte hjemme og ruse seg. Men ungdommen må ha et godt alternativ. Hva det er, vet ungdommen best selv. Vi lyttet til hva brukerne ønsket seg, forteller Guddal.

Slik ble «Lyset i hverdagen» født. Uten penger, men med en stor entusiasme stablet Guddal på beina et aktivitetstilbud for brukere mellom 18 og 35 år med rusutfordringer. I begynnelsen levde «Lyset i hverdagen» fra hånd til munn og søkte midler fra diverse stiftelser og private virksomheter. Det kunne ikke fungere i lengden. Derfor var lykken stor da Bærum kommune like før jul bevilget to millioner kroner i året til prosjektet. Det betydde blant annet at saksbehandler Guddal kunne bli prosjektleder på full tid. 

Les også: Nytt tilbud til unge rusavhengige i Bærum

Krever ikke rusfrihet

Det eneste inntakskriteriet er at man vil være med og ønsker å bidra til gruppen. «Lyset i hverdagen» krever ikke rusfrihet, men man må være i stand til å gjennomføre aktiviteten. Guddal forteller at den indre justisen i gruppa er hard.

− Hvis folk møter tydelig rusa, eller det er mange ganger de ikke møter opp, får de høre det av de andre. Du skal komme og du skal være nykter, er kravet fra gruppa, sier hun.

Siden den første turen har det blitt turer i klatrepark, til Tusenfryd, i skog og til vanns. For ikke å glemme julebordet.  Det er deltakerne som bestemmer hva de skal gjøre, og alle får melde inn ønsker.

− Det handler om å vise at det fins andre ting i livet enn å jage etter rus. For noen av deltakerne er det stort å gå på kino eller kafé. Det kan være mange år siden sist, forteller Guddal.  

Bygger relasjoner

Turene og aktivitetene er ikke bare kos. Guddal er opptatt av at de gjennom aktiviteter bygger relasjoner og tillit.   

− Vi skal fange opp de som faller utenfor, og gi dem et attraktivt tilbud. Vi skal bli kjent med dem og lytte til hva de ønsker. Så kan vi sluse dem videre i systemet, forklarer Guddal.

Bærum er en av landets største kommuner og har et utall ulike tilbud og tiltak som det kan være vanskelig å orientere seg i. «Lyset i hverdagen» skal være en åpen dør inn, ett sted hvor man kan få videre hjelp til rusbehandling, bolig, arbeid og utdanning.

− Vi skal være både heiagjeng og medmenneske, understreker Guddal.

Endrer hverdagen

En gang annenhver uke organiserer «Lyset i hverdagen» aktiviteter for en omsorgsbolig i Bærum.  Det handler først og fremst om å gi noe tilbake og gjøre noe for andre, sier Guddal. Men for en av deltakerne ble kontakten med omsorgsboligen en vei inn i arbeidslivet: Nå har hun fått en deltidsstilling der.  

Hun er ikke alene om å ha opplevd store endringer i hverdagen. Så langt har halvparten av de fjorten deltakerne fått bolig, fire har begynt i LAR, to har fått oppnevnt verge og de aller fleste er i gang med behandling.

Guddal ivrer for at flere kommuner må ha lignende tilbud til unge med rusutfordringer.

Tre om «Lyset i hverdagen»:

Marlin (28)

Da Marlin var 21, skulle hun operere foten. Rutine, trodde alle, men noe gikk helt galt. Marlin fikk kroniske nerveskader. Hun ble forskrevet sterke smertestillende, men pillene skulle komme til å gjøre vondt verre. Marlin ble hekta og livet raknet.

I mai 2019 kan Marlin feire ett år med rusfrihet. Det takker hun både sin kontaktperson i Kriminalomsorgen og saksbehandler i NAV for.

− Jeg var heldig og møtte en fin dame i Kriminalomsorgen. Hun motiverte meg til å søke og hjalp meg få plass på Tyrili Frankmotunet, forteller Marlin.

Ragnhild Guddal, saksbehandleren i NAV, var opptatt av å lette ventetiden fra Marlin kom ut fra fengsel (september) til hun skulle i behandling (november). I den perioden bodde Marlin på sitt gamle rom, midt i rusmiljøet. Å holde seg rusfri der er noe av det vanskeligste hun har gjort, forteller hun.

− Ragnhild er den første saksbehandleren som har kommet og besøkt meg i fengsel. Da hun kom, satte vi opp avtaler og la planer slik at jeg kunne fylle tiden i ukene mellom løslatelse og behandling, påpeker Marlin.

Kamp mot kjedsomhet

«Lyset i hverdagen» ble – og er – en viktig del av Marlins hverdag. To dager i uka tar hun bussen til Sandvika fra Tyrili Arena på Tøyen for å være med på aktiviteter. Kanskje aller best husker Marlin en av de første turene hun var med på: Opp Kolsåstoppen, en bratt tur som får opp pulsen hos selv de best trente.

− Jeg kom rett fra fengsel og hadde sittet stille i fire måneder. Jeg lå 20 minutter bak alle andre, men jeg kom meg opp. Det hadde jeg bestemt meg for.

Den store kampen nå er å holde ut kjedsomheten. Derfor er det så viktig med alle aktivitetene i «Lyset i hverdagen».

− Jeg har noe å se frem til, og ting jeg har virkelig lyst til å gjøre, sier Marlin.

Daniel (31)

− Jeg har ikke vært så nykter siden jeg var barn, forteller Daniel.

Hver uke det siste året har han tatt bussen fra Bærums Verk til Sandvika for å være med på tur, matlaging eller annen aktivitet med «Lyset i hverdagen». Blant høydepunktene hittil er en tur til Sæteren gård i Bærum med overnatting i gapahuk.

− Jeg er oppvokst i naturen. I barndommen var det ski, sykkel og tur som gjaldt. Så forsvant det for meg i mange år. Jeg er veldig glad for å komme tilbake til det nå, forteller Daniel.

Det store målet er å slutte med heroin. Via «Lyset i hverdagen» fikk han hjelp til å komme inn i LAR, og synes medisinene fungerer bra. Utfordringen er å holde seg borte fra rusmiljøet.

− Jeg kan ikke kontakte noen av de jeg kjenner. De kaster rusmidler etter meg og vil bare ha meg tilbake på kjøret. «Lyset i hverdagen» gir meg noe å gjøre, sier han.  

Anna (28)

Vinteren 2018 var den kaldeste og mest snørike vinteren på mange år. I Bærum varte snøen og kulda fra november til langt uti april. Det husker Anna (28) smertelig godt.

Mens den ene snørekorden og kulderekorden ble satt, bodde Anna på gata. Det var en god stund siden Anna hadde hatt et fast sted å bo. Lenge bodde hun hos venner og bekjente, surfet fra den ene sofaen til den andre. Men ikke alle vennene var like gode, og en fremmed sofa kan være et sårbart sted.

− Jeg fant ut at det var tryggere å bo ute, sammen med de tyngste narkomane, forklarer hun.

Anna begynte å ruse seg da hun var 13, og satte sitt første skudd heroin som 17-åring. Nå var hun i slutten av 20-årene og hadde alt hun eide i en bag. Hun tilbragte vintermånedene i parkeringshus og trappeoppganger.

Bare ett år senere er Annas liv et helt annet. Hun er kommet inn i LAR, går på Subutex og bor i egen leilighet.

− Å møte Ragnhild og få bli med i «Lyset i hverdagen», har reddet livet mitt, sier hun stille.

Bolig var nøkkelen

Anna har mange behandlingsopphold bak seg, men det var først da hun fikk Ragnhild Guddal som saksbehandler i NAV at Anna følte hun fikk den hjelpen hun trengte. Det aller viktigste for henne var å få et sted å bo.

Uten en fast adresse er det vanskelig å søke om støtte og hjelp, og uten et trygt sted å sove er det nærmest umulig å legge planer for fremtiden. Når leiligheten var på plass, meldte andre utfordringer seg: Hva skulle hun fylle dagene med? Bli med på tur med «Lyset i hverdagen», sa saksbehandler Guddal. Anna var en av de aller første deltakerne i prosjektet.

− I stedet for å sitte alene hjemme i leiligheten min har jeg noe å gå til. Tilbudet er allsidig og vi gjør mye forskjellig. «Lyset i hverdagen» gjør at jeg har noe å se frem til.