– Alle har ressurser og alle kan jobbe. Det er vår grunnholdning. Når vi oppsøker bedrifter er det fordi vi kan bidra til å dekke et bemanningsbehov, ikke fordi vi vil at bedriftene skal vise veldedighet eller ta samfunnsansvar, sier Thomas Gulbrandsen, jobbspesialist i IPS-teamet på Hadeland.
Teamet er et av seks pilotprosjekter igangsatt av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å teste ut individuell jobbstøtte (IPS)-metodikken i Norge. Flere utenlandske studier har dokumentert at metoden gir gode resultater når det gjelder å få personer med psykiske lidelser ut i ordinært arbeid, men dette er første gang metoden prøves ut i Norge. Prosjektperioden løper fra 2013-2015. UNI Helse skal evaluere effekten av IPS sammenlignet med ordinære, arbeidsrettede tiltak.
«Place and Train»
For IPS er ikke arbeidstreningstiltak, understreker sosionom Therese Alm i Jevnaker kommune. «Place and train» er slagordet.
– I IPS kan du øve på ordinært arbeid ved å være i ordinært arbeid, poengterer Alm.
Hun viser til ar arbeidsrettede tiltak for mennesker med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser tradisjonelt har vært arbeid med bistand, eller arbeidspraksis i skjermet virksomhet.
– Å gå på en praksisplass uten utsikt til fast jobb kan være demotiverende. IPS dekker et reelt arbeidskraftbehov, du er inkludert i arbeidslivet fra første dag. Vi mener at å være i arbeid er helsefremmende, sier Alm.
Grunnleggende prinsipper for IPS
IPS-programmene bygger på noen grunnleggende prinsipper:
IPS-tjenesten har ingen inngangskriterier, alle som ønsker tjenesten skal få det. Det betyr blant annet at IPS-teamet ikke har nulltoleranse for rus.
Integrering av arbeid og psykisk helsebehandling.
Målet er en vanlig jobb.
Individuelt tilpasset økonomisk rådgivning i overgang fra trygd/stønad til arbeid.
Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Jobbsøk skal skje utfra deltakernes interesser og ferdigheter.
Systematisk jobbutvikling: Jobbspesialisten bygger nettverk av arbeidsgivere utfra brukernes yrkesønsker og utvikler systematisk relasjoner med lokale arbeidsgivere.
Stor variasjon blant deltakerne
IPS-tjenesten på Hadeland er tilgjengelig for alle med moderate eller alvorlige psykiske lidelser, for eksempel angst, depresjon eller psykoselidelser, med eller uten rusproblematikk. Deltakerne varierer i alder fra 18 til 63 år. Noen har utdanning, andre ikke. Noen har allerede mange år bak seg i arbeidslivet, andre står uten arbeidserfaring. Målet er at det skal være 50 deltakere i IPS-prosjektet til enhver tid, og at halvparten av deltakerne skal være i ordinært arbeid seks måneder etter inntaket.
Hittil er erfaringene gode. 18 måneder etter prosjektstart har over 30 mennesker fått ordinær jobb, i alt fra 20 prosent til fulltidsstillinger. Noen er i vikariater og engasjementer, flere er i fast, 100 prosent jobb.
Ubegrenset oppfølging
– Å få jobb er første skritt. For mange er den største utfordringen å stå i jobben. Det er vårt ansvar å ikke slippe deltakerne for tidlig, understreker Gulbrandsen.
Ubegrenset oppfølging er et av hovedprinsippene for IPS. Det opplever mange deltakere som betryggende, forteller jobbspesialisten. For den psykiske lidelsen forsvinner ikke selv om deltakerne får fast jobb. Det kan komme sykemeldingsperioder. Spørsmålet om hvor åpen man skal være med arbeidsgiver kommer ofte opp.
– Vår jobb er å finne en jobb som deltakerne kan stå i over tid. Vi diskuterer fordeler og ulemper med å informere arbeidsgiver om sykdomshistorien, men deltakerne bestemmer selv hvor mye de forteller, sier IPS-prosjektleder Kine Nan Lium.
Hver deltaker, ett team
Deltakerne i IPS har et team rundt seg som består av jobbspesialist, behandler, veileder fra NAV og eventuelt andre involverte personer. Jobbspesialistene jobber i team med behandler, og deltar på ukentlige møter i behandlingstjenesten. Prosjektleder Lium mener et av suksesskriteriene er at jobbspesialisten kun skal ha fokus på jobb, og blant annet sikre at også behandler og NAV-veileder er opptatt av deltakerens arbeid og arbeidsevne. Det er lettere sagt enn gjort.
– Helseapparatets holdning er en utfordring. Mange behandlere mener deres pasienter er for syke til å ha en vanlig jobb. De er bekymret for at ordinært arbeid kan være stressende og øke risikoen for tilbakefall og innleggelse, sier prosjektlederen.
Studier fra utlandet viser at det ikke er negative helseeffekter knyttet til deltakelse i IPS. Den norske evalueringen skal også måle helseeffekten av tiltaket.
Deltakerne bestemmer
På Hadeland arbeider fire jobbspesialister fulltid med å få IPS-deltakerne ut i arbeid. Jobbspesialist Thomas Gulbrandsen legger ikke skjul på at det er hardt arbeid.
– Deltakernes interesser og ønsker skal ligge til grunn for IPS. Da må det være greit å takke nei til jobber også. Jeg har blant annet en 19-årig gutt som har takket nei til to jobber. Vi er på tredje forsøk nå, og det er utfordrende for begge parter, medgir Gulbrandsen.
Nettverk viktig
En viktig del av jobbspesialistenes oppgave er å dyrke relasjoner med lokale firmaer. Gulbrandsen viser til at få jobber utlyses på det åpne markedet, mange stillinger besettes gjennom relasjoner og andre uformelle kanaler.
– Derfor må vi bli kjent med bedriftene, vite om bemanningsbehovet deres. I tillegg er det viktig å kartlegge deltakernes eget nettverk, forteller han.
Det stilles ikke krav om rusfrihet for å delta i IPS, men rusproblematikk begrenser jobbmulighetene. Hvis deltakerne ønsker å arbeide med barn, i omsorgsyrker eller som sjåfør, for eksempel, kreves rusbehandling.