Den nederlandske psykologen Michiel Bähler og sykepleieren Jeanette Bakker var på ROP-dagen for å fortelle om erfaringer med FACT-team i Nederland. FACT står for Flexible ACT, og modellen ble først prøvd ut i Holland på begynnelsen av 2000-tallet. Hvert FACT-team håndterer 200 pasienter, og mellom 40-50 prosent av pasientene har rusproblemer i tillegg til alvorlig psykoselidelse.
– Den viktigste delen av FACT-tavlen er der vi skriver brukerens nåværende ønsker og målsettinger. Brukerens preferanser er helt avgjørende for hvordan vi arbeider, forklarte Bakker.
Les mer fra ROP-dagen 2013 her
Systematisk tavlebruk
Brukernes ønsker varierer over tid – i noen perioder er det ønske om å få kontakt med familiemedlemmer, andre ganger er målet å skaffe jobb eller bolig, eller det kan være helt andre målsettinger som er viktige for brukerne akkurat da.
FACT-team har to modi: høy og normal intensitet. Hvis pasientene er i krise, settes deres navn på FACT-tavlen og teamets behandlingsinnsats trappes opp. Alle ansatte i FACT-teamet kan sette pasienters navn på tavla. Teamet bestemmer i fellesskap når pasienten er i bedring, vedkommendes navn kan fjernes fra tavla og behandlingen normaliseres.
LES OGSÅ: ACT-team i Skien nedlagt
Felles ansvar
FACT-teamet møtes hver morgen for å diskutere de 30-50 pasientene på tavla. Møtet skal aldri ta mer enn en time.
– Å dele suksesshistorier er noe av det viktigste vi gjør på møtet. Hele teamet er ansvarlig for hver pasient, derfor er en suksesshistorie gode nyheter for alle, påpekte Bakker.
Psykolog Bähler understreket at FACT-teamet hele tiden fokuserer på recovery og sosial inkludering. Men Bähler kunne foreløpig ikke vise til forskning som dokumenterer effekten av FACT-team.
–Vi vet at vi har svært lav drop-out, under to prosent. Og vi vet at ansatte er fornøyde med ordningen; sykefraværet har gått ned. Men vi trenger mer forskning, sa Bähler.
Evaluering snart klar
Det er gjort få studier av hvilken effekt ROP-pasienter har av ACT (Assertive Community Treatment) - og FACT (Flexible ACT)-team, sa forsker og psykiater Torleif Ruud, avdelingssjef for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus på ROP-dagen.
I dag pågår en evaluering av ACT-teamene i Norge. Resultatene skal være klare om noen måneder. Forskningsavdelingen ved Divisjon psykisk helse ved A-hus og Nasjonal kompetansetjeneste ROP evaluerer de norske ACT-teamene. En del av evalueringen vil være å sammenligne resultatene av behandling i ACT-team for pasienter med og uten ROP-lidelser.
– Vi trenger mange flere studier av ROP-pasienter i ACT-team. Dette er et felt som roper etter mer forskning, mente Ruud.
Utfordrende spleiselag
Birgit Rød, seksjonsleder for ACT-teamet i Moss, påpekte at i Norge er ACT-team et spleiselag mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. I andre land, som England og Nederland, er ACT-teamene statlig finansiert.
– Da har man allerede luket ut mange utfordringer og konflikter, poengterte Rød.
Gir håp
Rød innrømmet at tilfriskningen i pasientgruppen varierte sterkt. Men hun advarte mot et ensidig fokus på om pasientene har færre symptomer og ruser seg mindre.
– Om vi ikke kan fjerne symptomene, kan vi kanskje bidra til at pasientene har et bedre liv. De hører fremdeles stemmer, er fortsatt avhengig av medisiner, kanskje ruser de seg ennå, men mange har fått kontakt med familien, de går i bursdager, de har fått orden på økonomien, sa Rød.
Hun understreket at ACT-teamet selvsagt skal sørge for at behandlingsplanen blir fulgt og vurdere om den har effekt.
– Men vi skal også skape håp om en bedre hverdag, mente Rød.
Kanskje håpet er det viktigste?
Les mer om evaluering av ACT-team ved NKROP: