Gatefotball

Veien til en meningsfull rusfri hverdag

I over 15 år slet Henriksen med store utfordringer knyttet til rus. Hun forsøkte flere ganger å bli rusfri, uten å klare det. 

Nå har hun vært rusfri i snart 6 år og har tatt mange steg for å bygge seg en ny tilværelse. Det takker hun Frelsesarmeen sin gatefotball for.  

- Jeg hadde ingen anelse om hvor mye fotballen skulle gi, sier hun.

Med flere angstlidelser og depresjon var det ingen enkel vei tilbake til et rusfritt og aktivt liv.

- Etter endt behandling i 2017 turte jeg ikke å gjøre noe annet enn å holde meg inne. Det ble mye tid på sofaen. Samtidig var jeg overvektig og kjente på at jeg ikke kunne fortsette slik. Jeg måtte finne noe som gjorde det verdt å være rusfri. 

Henriksen tok etter hvert kontakt med overvektsklinikken i Tønsberg og fikk hjelp til å justere kostholdet. Hun skjønte at veien videre også innebar mer aktivitet, men treningsstudio var uaktuelt. 

- Så kom jeg over en annonse for gatefotballen sitt jentelag på Facebook. Det ble til at jeg sendte en melding til treneren og ble invitert til å komme på trening. 

- Første gang hadde jeg ikke på meg treningstøy en gang, men ville bare se hvordan det var. 

Hun ble godt mottatt og følte seg velkommen. Etter påsken i 2019 tok hun plass på jentelaget i Larvik. Siden da har hun hatt fast plass på laget, deltatt i flere NM og spilt på landslaget i gatefotball. 

Landslag i gatefotball

Etableringen av landslaget i gatefotball var en viktig milepæl for Frelsesarmeen sin satsning på fotball som aktivitetstilbud. Rune Isegran hadde i flere år jobbet ved Fyrlyset på Grønland, hvor de blant annet hadde fotball som et av aktivitetstilbudene. 

I 2005 tok han initiativet til å samle et nasjonalt lag, som skulle delta under Homeless World Cup i Skottland.

- Vi hadde arrangert menighetscuper rundt omkring i Norge siden 1979, men det var første i 2005 vi klarte å samle et landslag som skulle spille internasjonalt. Det ble en minnerik tur, sier Isegran.

I løpet av de 17 årene som har gått, har over 200 spillere vært innom landslaget, og Frelsesarmeen har etablert rundt 25 fotballprosjekter rundt om i landet. 

Totalt samler tiltaket rundt 1000 deltakere, kvinner og menn, hvert år. 

- Rundt 25 - 30 % er kvinner, mens resten er menn. Noen steder spiller de blandet, mens andre steder har rene dame- og herrelag, forteller Isegran. 

I Larvik, hvor Henriksen spiller, har de alle type lag. 

- Vi jentene har trening en gang i uka, på torsdag kveld. Noen av oss er imidlertid også med gutta og spiller. De har trening på mandager og fredager. 

- I tillegg har fotballklubben Fram sitt gatelag treninger på tirsdag og torsdager. Så for den som ønsker, er det mulig å spille fotball mange dager i uka, sier Henriksen. 

Sosialt fellesskap

Henriksen fremhever stemning på laget og det sosiale som særdeles viktig. 

- Fotballen har blitt som en ekstra familie for meg. Vi backer hverandre opp om vi har en dårlig dag. Her kan du komme som deg selv, og det er mye latter. Vi har en mannlig trener som får høre alt mulig rart. Han rommer oss og tåler alt. Det er godt. 

Det sosiale aspektet er vel så viktig som det sportslige, mener Isegran.

- De fleste lagene kombinerer treningene med andre aktiviteter, for eksempel sosiale sammenkomster, sier han.

Selv ikke koronapandemien klarte å stenge ned aktiviteten til Henriksen sitt lag. 

- Vi holdt det gående med blant annet digitale møter på nett, med quiz og treningschallenger. Etter hvert ble det også aking og grilling utendørs. Det blir nok noe aking i vinter også. Det var veldig gøy, sier den spreke 46-åringen. 

Les også: Huset for vekst

Kobles videre til andre aktiviteter

Målet for Frelsesarmeen sin satsing på fotball er å tilby en rusfri aktivitet som favner bredt. 

- Vi henvender oss til hele mennesket og kobler gjerne deltakerne opp mot våre andre tilbud, som for eksempel bolig og jobbtrening, sier Isegran og ramser opp eksempler på jobbtiltak som deltakerne kan benytte seg av.

Henriksen har ikke benyttet seg av jobbtiltak via Frelsesarmeen, men har mer enn nok å fylle dagene med.    

Hun jobber fast ved en rusbehandlingsklinikk, som tilkallingsvakt i resepsjonen ved et hotell og har nylig startet opp som ansvarlig for en gruppe i tiltaket Hekta på golf. I tillegg har hun funnet veien tilbake til skolebenken og er nå i gang med 4-årig utdanning innen gestaltterapi. 

- Det er like mange veier inn i rusen, som ut av rusen. Jeg fant til slutt ut at min nøkkel var aktivitet. Jeg skulle virkelig ønske at flere fikk hjelp til å komme i kontakt med alle tilbudene som finnes. Det gir så mye mening å være i aktivitet, sier Henriksen. 

Les også: Ny giv med golf

Plass til alle

Både Isegran og Henriksen presiserer at gatefotballen er åpen for den som har lyst til å prøve og at du kan komme som du er.

- Kampene i gatefotball spilles i binger på 22x16 meter med fire spillere på hvert lag. Under kampene spilles det to omganger a 7 minutter. Korte kamper, få spillere og små baner gjør det lettere for folk som ikke er i så god fysisk form å kunne delta, sier Isegran. 

Noen lag velger i tillegg å spille andre type formasjoner og delta i lokale bedriftsidrettslagserier, men det er høyst valgfritt. 

Henriksen synes det er viktig å informere om at gatefotballen har rom for flere.

- Mange har et syn på at gatefotball bare er for tidligere rusavhengige, det er det ikke. Gatefotballen er en arena for alle som faller litt utenfor, for de som sliter psykisk, de som har kommet nye til landet og de som ønsker seg nye venner. Alle kan delta. 

Selv har hun ingen planer om å gi seg med fotballen. Under årets NM i Sandvika ble hun dessuten valgt som spillerrepresentant for alle jentene, for de neste to neste årene. Med det har hun fått ansvaret med å fronte de kvinnelige spillernes synspunkter i gatefotballens nasjonale arbeidsutvalget. Et verv hun tar med stort engasjement.

Les mer om: Frelsesarmeen sitt tiltak - Gatefotball