En gap-undersøkelse er et verktøy for å sammenligne nåværende praksis med sentrale anbefalinger i de nyeste nasjonale faglige retningslinjene i rus- og psykisk helsefelt.
− Når man arbeider for å bedre kvaliteten i tjenestene, er det nyttig å identifisere gapet mellom anbefalingene i nasjonale retningslinjer og egen praksis. Det er dette gapet gap-undersøkelsene måler, forklarer Marja Leonhardt, som har ledet prosjektet med å utvikle nye gap-undersøkelser.
Syv retningslinjer
Nå foreligger gap-undersøkelser knyttet til følgende syv retningslinjer:
- ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging
- Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
- Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
- Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelser (ROP)
- Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
Resultater fra gap-undersøkelser gir anledning til å reflektere over egen praksis, velge ut forbedringsområder samt planlegge og iverksette mål. Ved å gjøre en slik undersøkelse vil en kunne identifisere eventuelle gap mellom egen praksis og sentrale anbefalinger i den aktuelle retningslinjen.
− Gap-undersøkelser er et hjelpemiddel for ledere som ønsker å implementere retningslinjer ved egen enhet eller avdeling, påpeker Leonhardt.