ROP-dagen 2017 retter oppmerksomheten mot rus- og personlighetsproblematikk. Brukere med samtidig rusmisbruk og personlighetslidelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet.
Tall viser at mellom femti og sytti prosent av personer som mottar behandling for ruslidelser også har en personlighetsforstyrrelse. Svært få får samtidig behandling for begge lidelsene.
Ruspolitikken i perspektiv
Første foredragsholder var Per Vaglum, en nestor i faget, som serverte et historisk tilbakeblikk på norsk ruspolitikk.
– Er kunnskapen vi ervervet oss om rusmisbrukere på 1970 og 80-tallet fremdeles relevant? spurte han.
Svaret må være: Ja. Men brukes kunnskapen?
Også relevant i dag
Da, som nå, var lærdommene at pasienter med rus- og psykisk lidelse trengte spesifikk behandling. Da, som nå, var pasienter med ruslidelser en heterogen gruppe. Da, som nå, hadde det store flertallet som utviklet et rusmisbruk hyppige miljøskifter i barndommen og en belastet familiesituasjon.
Vaglums erfaring viser også at alkoholavhengighet var vanskeligere å påvirke enn sprøytenarkomani.
– Erfaringen fra den gang, som er like relevant i dag, er at veldefinerte psykiatriske lidelser må behandles uansett rusmisbruk, påpekte Vaglum.
Se ROP-TV: Hva er personlighetsforstyrrelser?
Ulik behandling for ulik personlighetsforstyrrelse
Han understrekte også at brukere med ulike typer personlighetsforstyrrelser trenger ulike former for behandling. Brukere med schizoide og unnvikende og engstelige personlighetsforstyrrelser (cluster A og C) bør ha individorientert tilnærming, mente Vaglum. Ifølge ham er gruppeterapi ikke hensiktsmessig for denne typen personlighetsforstyrrelser.
Derimot kan gruppeterapi være effektivt for pasienter med borderline og andre cluster B personlighetsforstyrrelser, men da må pasientene også få tilbud om individuelle samtaler hvor de kan bearbeide erfaringene fra gruppen.
– Min erfaring som kliniker er at pasienter med cluster A og B personlighetsforstyrrelser ikke kan behandles sammen. Ikke alle har godt av en så konfronterende behandling som gruppeterapi er, understrekte han.
Se ROP-TV: Rus og personlighetsforstyrrelser
Kriminalisering eller normalisering
Vaglums historiske tilbakeblikk var også relevant i forhold til den pågående legaliseringsdebatten i Norge. På 70-tallet valgte man i Norge å kriminalisere all bruk og misbruk av rusmidler. Målet var å redusere markedet for rusmidler og gjøre gruppen som brukte rusmidler minst mulig. Virket politikken?
– Ja, tiltaket hadde ønsket effekt. Vi kan sammenligne med Danmark, som valgte å normalisere rusmidler, ikke kriminalisere dem. Danskene opplevde et stort rusproblem på 70- og 80-tallet, påpekte Vaglum.
Les også: Overopphetet debatt
Viktigheten av nettverk
På 70-tallet begynte fagfolk, forskere og politikere å snakke om «ungdom på drift». Kunnskap vokste frem om rusmiljøet som et sted å være, hvor man ikke trengte å knytte seg til noen. Avhengighet til miljøet, ikke stoffet, ble etter hvert forstått som den største hindringen for endring.
Noe av det viktigste i behandling ble å kutte kontakt med rusmiljøet og skape nye nettverk. Dette er velkjente tanker fra dagens recovery-bevegelse.
Se ROP-TV: Hva er recovery for ROP-brukere?