Vi er nå midt inne i det tidsskriftet Nature har definert som Psykiatriens tiår og Skymoen var invitert for å snakke om Norges bidrag til dette på et fagseminar i regi av Dagens Medisin nylig.
– Norge må i større grad bidra til at psykiatrien får nye biologiske verktøy for diagnose, forebygging og behandling. Langsiktige forskningssatsninger må gå parallelt med en styrking av innovasjonskulturen i akademia og etablering av en helhetlig næringssatsing innen helse. Det er for lite utprøving av nye behandlinger. Innovasjonstakten er for lav og samspillet med klinkerne for dårlig. Avstanden fra forskning til produkt er stor, vi mangler innovasjonskultur og vi har for lite utprøving av nye behandlinger, påpekte Skymoen.
Han mener helse må bli et næringspolitisk satsningsområde slik at innovasjonene fører frem og utgjør en forskjell for flere.
– For å lykkes med dette, må de beste forskerne få fortsette å utvikle seg, noe som krever tilstrekkelige og langsiktige finansieringsrammer. I tillegg må det bygges opp en innovasjonskultur i akademia, mente han.
Behandling og forebygging
Nærmere hundre fra fagfeltet var møtt frem for å delta på seminaret. Lars Lien, psykiater, forsker og leder for Nasjonal kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser, var en dem. Han sier seg helt enig i Skymoens konklusjon:
– Jeg er fullt med på å berømme den translasjonsforskningen som nå skjer innenfor genetikk, hjerneavbilding og annen basal hjerneforskning. Dette er foreløpig langt fra den kliniske hverdagen og det skal det være. Problemet er at det meste av forskningen skjer innenfor dette området og det blir veldig snevert. Vi trenger spesielt gode kliniske studier innenfor behandling og forebygging samt nasjonale studier over forekomst, sier Lars Lien. 
– I innlegget du holdt på seminaret peker du på at praktisk anvendelse av forskningen er mer enn bruk av piller?
–Ja, jeg mener at vi forsker for mye på biodelen av den biopsykososiale modellen som jeg gjerne vil utvide med også å inkludere eksistensielle spørsmål knyttet til prosessen rundt meningsdannelse. Det er også viktig jeg at vi snarest tar tak i den kroppslige helsen til pasienter med psykiske lidelser – både ved å behandle bedre, men særlig ved å forebygge gjennom livsstilsintervensjoner vi vet har god effekt både på den psykiske og somatiske helsen, mente Lien.
Schizofreni og andre psykiske lidelser
Nansen Neuroscience Network er et nettverk av forskningsinstitusjoner, oppstartfirmaer, etablert industri og andre aktører som arbeider med forskning og utvikling relatert til hjernen og nervesystemet. Nettverket har sett på norsk hjerneforskning og psykiatriforskning i lys av den internasjonale utviklingen. - Vi har sett mest på schizofreni, men har også inkludert andre psykiske lidelser i deler av arbeidet. Konklusjonen er at vi har høyst kompetente forskningsmiljøer på flere av områdene som kan forventes å frembringe de store gjennombruddene. Den norske forskningen er i all hovedsak rettet inn mot å forstå hjernenes funksjon og vi har bygget opp noen av verdens beste forskningsmiljøer innenfor nevrovitenskap, sa daglig leder Leif Rune Skymoen. Han mente Norge burde gripe anledningen til å bidra i det internasjonale hjerneforskningsarbeidet: - Vi er internasjonalt konkurransedyktige. Vi kan føre feltet fremover.
Kreft får mest, deretter psykisk helse
Kreftforskning fikk de største bevilgningene i 2013, på andreplass kom sykdomsgruppen psykisk helse som fikk 106 millioner kroner. Storparten av potten gikk til forskning på rusavhengighet, schizofreni og depresjon. – Ifølge Statens Legemiddelverk har det i Norge kun blitt innmeldt én klinisk studie innenfor schizofreni i perioden 2009 til 2014. Vi har altså i liten grad klart å trekke utprøving av nye medisiner til de norske fagmiljøene, sa Skymoen.
- Rus og angst rammer flest
Lars Lien sier hans inntrykk er at veldig mye av pengene går til forskning på schizofreni:
– Om man ser på hva som gir mest lidelse i samfunnet dreier dette seg om vanlige rusmidler som alkohol og tilvendende depresjoner og angst, sier han.
Flere av de fremmøtte pekte på at de i dag er mye mindre stigma rundt psykiske plager. En følge av dette er at flere kommer til behandling.
– Psykologene må kunne mer om kommunehelsetjenesten, sa Lien, og etterlyste større fokus på forebygging:
– Vi burde ha foreldreundervisning i barnehagene på psykiske lidelser, slik at de vet hva de skal se etter dersom de føler at noe er uvanlig med eget barn. Det er en overdødelighet blant dem med psykiske lidelser. Vi vet at livsstil og fysisk aktivitet spiller inn, fysisk aktivitet er noe av det beste man kan drive med for å dempe lidelsen. Forskning er flott og nødvendig, men den praktiske oppfølgingen må også være der som en del av behandlingen. Slik det er nå er altfor mye prosjektbasert. De dårligste får et tilbud som fungerer fint, men så legges det plutselig ned. Tre av tolv ACT –team (aktivt oppsøkende behandlingsteam) er blitt lagt ned de siste årene, poengterte Lien.