– Å få flere til å fullføre videregående skole er et viktig tiltak for folkehelsen, fastslo Maren Skaset, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, da Helsedirektoratet arrangerte konferansen «Ungdom og psykisk helse- og rusmiddelproblemer» i Oslo i slutten av oktober.
Hun viste til at det er en klar sammenheng mellom manglende videregående skolegang og helseproblemer, ruslidelser og dårligere levekår senere i livet. Videregående skole er viktig for god helse, men god helse er også viktig for å kunne fullføre videregående skole, fremhevet Skaset.
SE OGSÅ: Rekordhøyt frafall i videregående skole (ekstern lenke)
Utdanning eneste vei til arbeid
Eifred Markussen, forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), presenterte tall på gjennomføring og frafall i videregående skole. I 1975 var 31 prosent av norske 16-åringer i arbeid, i 1990 var kun 8 prosent av 16-åringene i jobb.
– Tidligere kunne ungdomsskolen være en inngang til arbeidslivet. I dag er døren stengt for de uten utdanning, mente Markussen.
LES OGSÅ: Deprimerte tenåringer med høy alkoholbruk mest belastet
Flere faller fra yrkesfag
Statistikken viser at nesten én av fem faller ut av videregående skole. Det er betydelig geografiske variasjoner og store forskjeller på hvor mange som faller fra yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram.
Markussens undersøkelser viser at 20 prosent av de som slutter oppgir at de har psykiske vansker. Ytterligere 40 prosent slutter av «skole-eksterne» årsaker, som konflikter i hjemmet og rusmiddelproblemer. I tillegg er det flere som slutter i overgangen fra ett skoleår til et annet enn i løpet av skoleåret. Det er vanskelig for skolen å følge opp de som faller fra i løpet av sommerferien, fremholdt Markussen.
– Frafall i videregående skole kan ikke bare være pedagogenes ansvar. Mange slutter av skole-eksterne årsaker og i overgangen mellom skoleår. Her må lokal helsetjeneste og familien engasjeres, avsluttet Markussen.
Tidlig innsats avgjørende
Kjell Morten Stormark, forskningsleder ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved universitetet i Bergen (RKBU Vest), understreket viktigheten av tidlig innsats for å forebygge psykiske vansker, ruslidelser og frafall i skolen. Barn i Bergen-undersøkelsen har avdekket at et betydelig antall av barn mellom 7-9 år har emosjonelle vansker, som fobier og angst.
– I denne alderen er de emosjonelle problemene rendyrkede og enkle, og vi har mye kunnskap om enkle og effektive tiltak for å behandle dem. Dersom de ikke behandles kan de utvikle seg til mer alvorlige lidelser som depresjon og sosial angst, som krever mer omfattende og komplisert behandling, sa Stormark.
Bedre søvnhygiene
Gjennom store undersøkelser som Ung@Hordaland og Barn i Bergen har Stormark og hans kollegaer avdekket et betydelig søvnunderskudd blant barn og unge. Ungdom mellom 16 og 19 år sover i snitt 6 timer og 25 minutter i ukedagene. Forskeren minnet om at det er en klar sammenheng mellom søvnvansker og psykiske helseproblemer, men det er vanskelig å fastslå hva som oppstår først.
– Tiltak for å bedre søvnhygienen hos ungdom er et uutnyttet potensiale. Helsetjenesten, skole og foreldre må samarbeide for å regulere ungdommens søvn, fremholdt Stormark.