«Når alt rakner» er tittelen på Stavanger Aftenblads nye reportasjeserie om mennesker med rus og psykiske lidelser. Lars Lien, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, er blant fagfolkene som er blitt intervjuet. Han er ikke nådig mot kommunenes innsats for denne brukergruppen.
– Det er fortvilende å se hvor lite kommunene stiller opp, sier Lien til Aftenbladet.
Kommunene skaffer bolig, men gjør lite for å fylle hverdagen i boligen med innhold. Lien mener hjelpeapparatet har hatt for mye fokus på medikamenter og tvangsbruk, i stedet for å spørre: Hva skal til for å gi denne personen et verdig liv?
Trenger meningsfull aktivitet
-– Nøkkelen er å gi dem behandling der de bor. Vi vet at disse folkene trenger tilbud fra ett team. De har ikke mulighet til å kjøre slalåm mellom alle mulige offentlige instanser. De trenger en bolig som er tilpasset deres behov. Er de rusmisbrukere, bør de ikke bo i et rusmiljø. De må få hjelp til å komme seg inn i arbeidsmarkedet, helst det ordinære. Og så trenger de en meningsfull fritid. De må få hjelp til å oppleve at de er til nytte, og ikke en byrde, sier Lien til avisen.
Han påpeker at mennesker med rus og psykiske lidelser er én av de vanskeligste gruppene for velferdsstaten å ta seg av, men hjelpebehovet er stort – og det haster. Kartlegging viser at det lever rundt 6000 mennesker med omfattende rusproblem og samtidig alvorlig psykisk lidelse i Norge i dag. De lever 20 til 35 år kortere enn resten av befolkningen. Selvmordstallene er høye, livskvaliteten lav og risikoen for å bli utsatt for vold er stor.
– Vi gir ikke ordentlig hjelp til de som trenger det, enda vi vet så godt hva de trenger, sier han.
Vil ha oppsøkende team
Lien understreker til Aftenbladet at forskning viser at oppsøkende behandlingsteam har gode resultater for denne brukergruppen. Mennesker med rus og psykisk lidelse trenger et aktivt team som kan gi hjelp innen rus, psykisk helse og somatikk.
– Undersøkelser viser også at det er mulig å sysselsette rundt halvparten av denne gruppa. Men vi ser at fagfolk er redde for å prøve det ut. De frykter at de skal gjøre vondt verre. De tror ikke på forskningen. Det dreier seg om holdninger, sier Lien til Stavanger Aftenblad.