Kjersti Bjøntegaard har en sønn med både rus- og psykisk lidelse. Familien har mange års erfaring med å manøvrere mellom psykisk helsevern og rusbehandling. Bjøntegaard var åpningstaler da Statens helsetilsyn inviterte til erfaringskonferanse om spesialisthelsetjenester til ROP-pasienter på Gardermoen i slutten av november 2019.
− Gjennom flere år har vi hatt kontakt med mange dyktige fagfolk. Vi er blitt møtt med respekt og lydhørhet. Og vi har fått gode behandlingstilbud. Hvorfor får vi det likevel ikke helt til? spurte Bjøntegaard innledningsvis.
Hennes sønn har misbrukt rusmidler siden ungdommen, og har store psykiske plager i form av angst og depresjon. Han har mange vonde tanker og opplever stor ensomhet.
− Det grunnleggende problemet er at rus og psykiatri er organisert i to leire, i TSB og psykisk helsevern. Vi opplever at det er for lite fokus på rus i psykisk helsevern, og for lite fokus på de psykiske plagene i TSB, fortalte Bjøntegaard.
Må se hele pasienten
Hennes erfaring er at alvorlighetsgraden av den psykiske lidelsen bestemmer hvor sønnen skal få behandling. Problemet er at deres sønn ofte er for dårlig psykisk til å klare å stå i rusbehandling, eller han er for ruspåvirket til å være i psykisk helsevern.
Bjøntegaard understrekte også at med ruslidelse følger ofte somatiske plager.
− For vår del skyldes mye ernæringssvikt. Når han er ruspåvirket, kan sønnen vår kan gå flere dager uten mat. Vi savner at både TSB og psykisk helsevern også kartlegger og behandler somatisk sykdom, sa Bjøntegaard.
Ambulant team fungerte godt
Sønnen har prøvd mange forskjellige behandlingstilbud. Det som fungerte best, mente Bjøntegaard, var et ambulant ROP-team. Der var det fokus på funksjon, ikke diagnose. Sønnen ble fulgt godt opp, og var rusfri i nesten ett år. Men så ble ROP-teamet lagt ned og erstattet av et FACT-team.
−FACT-team er et supert tilbud, og jeg tror det er løsningen for folk med omfattende hjelpebehov, som vår sønn. Men FACT-team er for mennesker med psykoselidelse. Det har ikke vår sønn, påpekte Bjøntegaard.
Fordi sønnen ikke har psykoselidelse, fikk han ikke tilbud om oppfølging fra FACT-team. Tiden etter at det ambulante ROP-teamet ble lagt ned var derfor tøff.
− Vår sønn har lav funksjonsevne, selv om han ikke har psykose. Vi ønsker at han kan få nyttiggjøre seg av det gode tilbudet som fins i FACT-team, uavhengig av hans diagnose, sa Bjøntegaard.
Avdekket mangler
(Foto: Helsetilsynet)
Utgangspunktet for erfaringskonferansen var det landsomfattende tilsynet gjennomført i 2017/2018 av tjenester til ROP-pasienter. Resultatene fra tilsynet ble publisert i en rapport tidligere i år.
− Tilsynet fant alvorlige svakheter i styring og ledelse av tjenestene, men vi så også veldig mye godt arbeid, understrekte Heidi Merete Rudi, assisterende direktør i Helsetilsynet.
Hun fremhevet blant annet at tilsynet avdekket utilstrekkelig kartlegging og utredning mange steder. For eksempel, i psykisk helsevern var det store mangler når det gjaldt å kartlegge bruk av rusmidler. Et annet alvorlig funn var at selv om mange av pasientene har mindreårige barn, var det svært ulik praksis av kartlegging og oppfølging av barna. Vurdering av voldsrisiko var et annet område hvor det ble funnet mange avvik.
− Det var for mange spørsmål som ikke ble stilt. Vi er ikke gode nok til å undersøke rusmiddelbruk, familiesituasjon og risiko for vold og selvskading. Hvis man ikke kartlegger godt nok, har man dårlig grunnlag for å kunne gi riktig diagnose og effektiv behandling, påpekte Rudi.