Første evaluering av norske FACT ung-team

I 2020 ble det etablert tre FACT ung-team i Norge, og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) fikk i oppdrag å evaluere dem.

Evalueringen ble ledet av forskningsleder ved NKROP, Anne Landheim. 

Hva viser erfaringene med de tre første FACT ung-pilotene? 

- Teamene ble etablert før modellbeskrivelsen forelå, målgruppen var uavklart og det var pandemi. Erfaringene vi har samlet i rapporten kan først og fremst være et grunnlag for å videreutvikle FACT ung, presiserer Landheim. 

Les også: Modellbeskrivelsen av FACT ung er ferdig

Hun påpeker fraværet av målgruppebeskrivelse da de første teamene ble etablert. 

- Evalueringen viser at teamene i liten grad har rekrutterte ungdom fra barnevernet. Videre var det kun en ungdom som hadde utfordringer med rus. Det er viktig at unge i barnevernet, med rus og eller psykiske lidelser, får et tilbud om FACT ung. Denne målgruppen faller ofte mellom alle stoler og har ikke et godt nok tilbud. 

Forskningslederen fremhever at alle parter i FACT ung opplever samhandlingsmodellen som en nyttig modell, men at det er forbedringsområder for implementeringen av modellen.

Les mer om: ACT og FACT og FACT ung (NAPHA)

Føler seg sett

Psykolog Marthe Johansen gjennomførte intervjuer med 14 ungdommer som har fått oppfølging av de første teamene. Hun forteller at ungdommene spesielt trekker frem relasjonen til de ansatte i teamet, og kontaktpersonen sin, som svært viktig. 

- Alle de unge er opptatt av relasjonen til de teamansatte. I tillegg til at de ansatte ser ut til å lykkes med å bygge god relasjon, som er en grunnstein i all behandling, beskriver de unge også flere elementer; som at de opplever å ha medbestemmelse og at de blir møtt på egne premisser.

Funn i evalueringen viser at de unge setter stor pris på å få bestemme hvor de skal møte FACT ung-teamet. 

- Noe samtlige av de unge er opptatt av er at de kan velge hvor de vil treffe teamet. De trekker frem at de kan møtes på skolen, hjemme eller ute i frisk luft, men også på kontoret. Det viser at valgmulighet og arenafleksibilitet, som er en sentral del av modellen, også oppleves som viktig for de unge, kommenterer Johansen.

Hun forteller at de unge opplever FACT ung som en tjeneste hvor de blir bedre ivaretatt i relasjonen. Samtidig er fleksibiliteten og tilgjengeligheten bedre enn i andre tjenester de hadde erfaring fra, i hovedsak barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Johansen mener det kan bli viktig å vurdere om unge i denne målgruppen skal innom tjenester som BUP, før de kommer i kontakt med FACT ung. 

Les også: Slik møtes unge med ROP-lidelse i Gamle Oslo

Økt tilgjengelighet

I hovedsak opplever de unge FACT-teamet som tilgjengelige, men evalueringen avdekker også at enkelte ønsker at teamet kunne vært mer tilgjengelig utover ordinær arbeidstid.

- Det kom frem noen forslag til forbedringer. De unge snakker blant annet om behov for utvidede åpningstider, at det kan bli akutt og at man må velge mellom å prioritere skole eller time hos FACT ung. Det er uheldig da flertallet av de unge har utfordringer med skole, og at teamet jobber for å øke skoledeltakelsen, sier Johansen.

Dette sammenfaller med funn i samtalene med de ansatte i teamene. De var også opptatt av økt tilgjengelighet og fleksibilitet for de unge.

- Teamene mener det er hensiktsmessig å se på løsninger som gjør det mulig å være mer tilgjengelig etter ordinær arbeidstid, sier Silje Nord-Baade. Hun har intervjuet de ansatte i teamene, samt teamenes samarbeidspartnere. 

Gir verdifull oppfølging

Erfaringene til de ansatte i pilot-teamene er at de opplever å gi god hjelp, og at de er en viktig ressurs. Samtidig forteller de om erfaringer som er viktige å ta med seg i det videre arbeidet med FACT ung i Norge.

- De fleste sier at de har stor tro på denne måten å jobbe på, at de har tro på FACT ung-modellen i seg selv.

- Forbedringen som etterlyses omhandler i stor grad det å få to systemer til å snakke godt sammen, at det blir et forpliktende samarbeid mellom kommune/bydel og spesialisthelsetjeneste som fungerer bedre i praksis, slik at teamene har et bedre fundament å utvikle seg på og kan implementere modellen slik den er tenkt. Todelt ledelse i selve teamet, med en teamleder fra kommune/bydel og prosjektleder fra spesialisthelsetjenesten, oppleves også som uheldig, sier Nord-Baade. 

Alle teamene viser til utfordringer i forprosjektfasen og etterlyser tydeligere føringer for hvordan arbeidet skal organiseres og gjennomføres for fremtidige team. 

- De sier at det fortsatt er en del uavklarte forhold som burde vært adressert i denne fasen og som påvirker de i driftsfasen. Ellers trekker teamene frem at det er utfordrende å arbeide etter modellen ettersom de har mange deltidsstillinger, og at de generelt har behov for flere ansatte, både spesialister og breddekompetanse i form av flere case managere (red.anm. den enkeltes koordinator). 

- Oppsummert; de opplever å gi god hjelp til tross for til dels store utfordringer, og det gir jo håp for videre satsning på modellen i Norge, sier Nord-Baade.   

Ikke alene

Camilla Bergsve Jensen jobber som erfaringskonsulent og medforsker ved NKROP. Hun har, sammen med Hanne Kilen Stuen,  intervjuet ungdommenes pårørende. 

Hvordan opplever de pårørende FACT ung-teamet? 

- Det de fleste trekker frem er at de føler seg ivaretatt og ser på teamet som en støttespiller. De har sett ungdommen sin slite over lang tid uten å få god nok hjelp og selv følt et enormt ansvar, men med støtte fra FACT ung-teamet som veileder kjenner mange på en lettelse over å ikke måtte bære alt selv. 

- Det trekkes også frem at de blir mer inkludert i behandlingen og de opplever at det er veldig lav terskel for dem å ta kontakt, kommenterer Bergsve Jensen.

Mer om erfaringene med de første FACT ung-teamene kan du lese i rapporten:

Evaluering av FACT ung-piloter

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) leder arbeidet med å implementere FACT ung-modellen i Norge. NKROP bistår i arbeidet.