Seniorforsker Fred Arne Thorberg er blant forfatterne av artikkelen «Traits associated with treatment retention in a therapeutic community for substance dependence”. Førsteforfatter er Michael Lyvers fra Bond University i Australia. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Therapeutic Communities i september 2018.
Nå har artikkelen fått en utmerkelse fra Emerald Literati Awards 2019.
− Det var veldig overraskende, men desto hyggeligere, sier Fred Arne Thorberg om prisen.
Det er andre år på rad en NKROP-forsker blir hedret i kåringen. I fjor vant stipendiat Eva Brekke tilsvarende pris.
Hva har personlighet å si for drop-out?
I artikkelen undersøker Thorberg og de andre forskerne om personlighetstrekkene impulsivitet, hvor følsom man er for straff (punishment sensitivity) og kognitiv fungering har betydning for om pasienter forblir i rusbehandling. Kortsvaret er: Ja, det er en sammenheng mellom hvilke personlighetstrekk og kognitive evner man har og om man dropper ut av behandling eller ikke.
Thorberg og kollegaer undersøkte 46 pasienter som var frivillig innlagt på en døgninstitusjon (et terapeutisk samfunn) for rusbehandling i Australia. Forskerne sammenlignet pasientene som ble ved behandlingsinstitusjonen i de anbefalte 90 dagene eller mer med pasienter som forlot institusjonen før 90 dager var gått.
Høy impulsivitet, høy risiko
Funnene viser at pasientene som droppet ut av behandlingen scoret signifikant høyere på impulsivitet og «punishment sensitivity», som er knyttet til å ville unngå ubehagelige stimuli og situasjoner.
De som droppet ut hadde også svakere eksekutiv fungering, det vil si evne til problemløsning, planlegging og gjennomføring av oppgaver, enn pasientene som sto behandlingstiden ut.
Personlighetstrekkene som øker risikoen for drop-out, er de samme som i utgangspunktet øker risikoen for å miste kontrollen over rusmiddelbruket og utvikle en misbrukslidelse.
Mestre impulsiviteten
Thorberg mener man med fordel kan fokusere på personlighetstrekkene impulsivitet og følsomhet for straff og ubehag i rusbehandling.
− Høy grad av impulsivitet er knyttet til svakere eksekutiv fungering og at man blir ’hekta på rus’. Det øker risikoen for tvangsmessig bruk av rusmidler. I tillegg øker høy grad av impulsivitet risikoen for at man dropper ut av behandling. Derfor er det særlig viktig at klinikere i behandlingen arbeider med å kontrollere impulsivitet og utvikle mestringsstrategier slik at pasienten ikke trenger å bruke rusmidler for å unngå ubehagelige tanker, følelser og situasjoner, påpeker Thorberg.
Forskeren understreker at dette er en tidsbegrenset studie med relativt få deltakere. Men han mener funnene er klinisk relevante, og håper pristildelingen vitner om at andre også synes det samme.