Eldre personer med samtidig rus og psykisk lidelse bruker andre rusmidler og har ofte kortere opphold ved behandlingsinstitusjoner sammenlignet med yngre ROP-pasienter.
Pasienter over femti er i større grad påvirket av indre faktorer som psykisk sykdom og fysisk og kognitiv svekkelse, mens den yngre garde oftere må hanskes med ytre forhold.
Dette er hovedfunnene i studien Differences between Older and Younger Adults in Residential Treatment for Co-Occurring Disorders, som ble publisert i Journal of Dual Diagnosis i desember i fjor.
1400 personer med ROP-lidelser deltok i den amerikanske studien, som forfatterne mener bidrar med ny kunnskap om et emne det er forsket lite på.
Les også: Flere mellom 50 og 70 år drikker daglig
Bruker ikke de samme rusmidlene
Alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant deltakerne som var femti år og eldre. Deltakerne i den yngre aldersgruppen oppga at de helst brukte illegale stoffer som amfetamin, heroin og kokain.
De to aldersgruppene rapporterte også at de opplevde problemer på ulike områder: De eldre deltakerne hadde oftere fysiske og psykiske helseproblemer, mens de yngre brukerne slet med situasjoner knyttet til loven, sosiale forhold og familie.
Les også: Dramatisk økning av psykoaktive stoffer
Kortere behandlingsforløp
Til tross for at villigheten til endring var like stor hos deltakerne i begge aldersgrupper ved starten av studien, fant forfatterne en vesentlig forskjell mellom generasjonene når det gjaldt lengden på behandlingsopphold:
Deltakerne over femti hadde i snitt fire færre oppholdsdager sammenlignet med de yngre. Gjennomsnittlig oppholdstid ved behandlingsinstitusjon var 30,7 dager.
Se ROP-TV: Aldring, helse og rusmidler (del1)
Se ROP-TV: Aldring, helse og rusmidler (del2)
Indre og ytre faktorer
Forfatterne fant også at det var forskjell mellom aldersgruppene når det gjaldt hva som påvirket behandlingsoppholdets lengde. Hos eldre rusbrukere var psykiske vansker en viktig faktor.
De yngre deltakerne var mer påvirket av ytre forhold, som rusmisbruk, vansker med å komme ut i jobb og graden av villighet til endring.
Les også: Deprimerte tenåringer med høyt alkoholbruk mest belastet
– Ikke noe nytt
Forsker, forfatter og psykolog Linn-Heidi Lunde finner ikke mye nytt i den amerikanske studien:
– Eldreutvalget i artikkelen er såpass ungt, og forfatterne sier ikke noe om det store mangfoldet og de store individuelle variasjonene i den såkalte eldrebefolkningen. Det samme mangfoldet finner vi selvsagt også blant pasienter.
Lunde er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitet i Bergen og ansatt som psykologspesialist og forsker ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus. Hun har mange års erfaring innen forskning på eldre, rus og psykisk helse.
Raskere endring hos eldre
– Det at eldreutvalget i denne studien har kortere behandlingsforløp enn de yngre deltakerne, kan henge sammen med at unge mennesker har mer å tape på å avslutte behandling for tidlig, sammenlignet med eldre, sier Lunde.
– Min erfaring som kliniker er imidlertid at endring ofte skjer raskere hos eldre, noe som også kan forklare funnene i studien. Men her trenger vi mer forskning, mener hun.
– En av utfordringene innenfor psykisk helsevern og rushelsetjenesten i Norge er at eldre i mindre grad enn yngre får tilbud om psykologisk behandling. Jeg tror dette skyldes negative stereotypier knyttet til endringsviljen hos eldre. Det er derfor viktig å fremheve at det er mange studier som viser at eldre er like mottagelige for psykologisk intervensjon som det yngre er, påpeker forskeren.
Vil bygge ned aldersstereotypier
Spesialtilpasset behandling for eldre kan ha noe for seg i enkelte sammenhenger, tror Lunde.
– Samtidig er det særdeles viktig å ikke behandle eldre som mer stakkarslige og skrøpelige enn de faktisk er, understreker hun.
– Det er dessverre en tendens til å behandle eldre som svært annerledes enn yngre, og det er de jo ikke. Jeg tror det er mye å hente ved å blande ulike aldersgrupper, også innenfor behandlingsapparatet. Slik bygger vi også ned seiglivete aldersstereotypier. Jeg har jobbet mye med gruppebehandling der både yngre og eldre har vært i samme gruppe, og har utelukkende positive erfaringer med dette, forteller forskeren og psykologen.
Enklere med eldre ruspasienter
Dagfinn Haarr er kommuneoverlege i Kristiansand kommune og har siden 90-tallet vært særlig engasjert i behandling av pasienter med rusavhengighet.
– Som tidligere fastlege for 332 personer med rusproblemer gjennom 15 år har jeg samlet mye systematisk og usystematisk data om pasientene mine, sier han.
Harrs erfaring er at hovedforskjellen mellom aldersgruppene består i at eldre pasienter hadde en ruskarriere preget av andre måter å bruke stoff på.
– Generelt kan jeg si at det var enklere å være doktor for mine eldre pasienter. De var mer «rene» misbrukere av alkohol, cannabis eller heroin. Mange var til dels fysisk og kognitivt svekket når de kom over 50 års-alderen, og dermed gikk også behandlingen over i mer omsorg og skadereduksjon, forteller han.
– De yngre pasientene var rimeligvis preget av større aktivitet, noe som gjorde dem mer vanskelig tilgjengelige, og de kombinerte stoffer slik at det ble sjeldnere og sjeldnere å treffe dem «justert».
Les også: Psykisk syke lever kortere
Naturlig med flere psykiske plager hos eldre
Haarr viser til at det ble stilt flere psykosediagnoser jo eldre pasientene ble, noe han mener er helt naturlig:
– Dels trenger psykiatrisk avdeling meget gode argumenter, og mange innleggelser, for å gå fra en diagnose på rusutløst psykose til kronisk schizofreni, og dels er det min observasjon at har du hatt mange nok kortvarige rusutløste psykoser, øker sannsynligheten for å bli kroniker.
Kommuneoverlegen mener det er vanskelig å si noe mer om hva som ligger til grunn for forskjellene mellom aldersgruppene:
– Denne studien forsøker, til tross for anstendig bruk av statistikk, å sammenligne epler og pærer, avslutter han.
Om studien
Studien er basert på data om 1400 personer som mottok integrert behandling for rus- og psykisk lidelse ved to private behandlingsinstitusjoner i USA i perioden 2009 til 2011. 60 prosent av deltakerne var menn.
Forfatterne brukte skåringsverktøyene Addiction Severity Index (ASI) og University of Rhode Island Change Assessment (URICA) for å måle henholdsvis rusbruk, avhengighet og psykisk helse, og villighet til endring. Data ble statistisk analysert.
Utypisk studiepopulasjon
Deltakerne var pasienter ved private behandlingsinstitusjoner, en utypisk pasientgruppe i forskningssammenheng. Denne gruppen antas å ha høyere inntekt og utdanningsnivå enn den ”typiske” populasjonen i forskning om rus og psykisk helse, noe som kan begrense det allmenngyldige ved funnene i studien.
I tillegg kan faktorer som alvorlighetsgraden av rusmisbruket, holdningene til behandling og graden av motivasjon være annerledes hos brukere av private helsetjenester, sammenlignet med brukere av offentlige behandlingstilbud.
Kilde: Siobhan A. Morse, MHSA CRC CAI MAC, Cayce Watson M.S.W., Samuel A. MacMaster, Ph.D. M.S.W. , Brian E. Bride, Ph.D. M.S.W. M.P.H. Differences between Older and Younger Adults in Residential Treatment for Co-Occurring Disorders. Journal of Dual Diagnosis; DOI: 10.1080/15504263.2014.993263