Ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, har de registrert at e-helsetjenester og teknologi som har blitt forsøkt innført i lang tid, har blitt tatt i bruk nesten over natten.
- Flere fastleger har innført video- og telefonkonsultasjoner, koronatester og vaksinetimer bestilles digitalt, legen sender meldinger på SMS, smittesporing foregår på en app og legetimer, resepter, prøvesvar og koronapass legges inn på Helsenorge. Under pandemien, har vi sett at folk uten bank-ID ikke har fått bestilt vaksinetime. Jeg tenker at flere i ROP-gruppen faller totalt utenfor, sier Henriette Lauvhaug Nybakke, stipendiat ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Vanskelig språk
- Språket som brukes i helsevesenet, kan også være vanskelig å forstå. Mange går glipp av timen sin fordi de ikke har forstått når timen er og at de skal møte opp til timen, sier Nybakke, og legger til at konsekvensene av digitalt utenforskap kan være store og alvorlige.
- Kanskje klarer man ikke å følge med på innkallinger til for eksempel NAV, lege eller spesialist. Man mangler kanskje både det tekniske utstyret og kompetanse om hvor man skal logge seg inn for å kunne følge med. Dermed går man glipp av viktige tjenester som i utgangspunktet skal hjelpe en til å fungere bedre. Dette kan igjen forverre situasjonen, sier hun.
Under koronapandemien, har det digitale utenforskapet blitt understreket av at åpningstider har blitt redusert eller steder stengt. For eksempel ved NAV, på biblioteket der man kan benytte PC, og andre møteplasser der denne gruppen kan få veiledning og hjelp.
Les også: Kanaldirektøren i NAV: - Vi har kanskje lagt lista litt høyt
Store mørketall
Nybakke forteller at det innenfor ROP-gruppen også er mange som klarer seg relativt godt selv. Disse trenger ikke like tett oppfølging, og må spørre dersom de trenger hjelp. Det kan sitte langt inne.
- Jeg tror det er store mørketall. Folk vil ikke snakke om det. Det er sterkt stigma knyttet til ikke å fikse det digitale. Det kan være vanskelig å spørre om hjelp. Kanskje har de allerede opplevd ydmykelse i helse- og sosialtjenesten fra før, sier hun.
Les også: Digitalt utenforskap - hva gjør det med deg?
Foreslår digital vergetjeneste
Monika Knudsen Gullslett, er professor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Hun understreker at når den voldsomme digitaliseringen nå kommer og blir normalen i samfunnet, må vi organisere oss på en annen måte, slik at de som trenger det, får hjelp. Hun foreslår blant annet en digital vergetjeneste.
- Kanskje kan man innføre en forenklet vergetjeneste, en digital verge, som kan hjelpe med bankkort, passord, mobiltelefon, legetimer og liknende. De som jobber med denne gruppen, bruker ofte sine egne private telefoner når de skal hjelpe, og grensen mellom profesjonalitet og privat viskes ut, sier Gullslett.
Bør øke kompetansen
I tillegg ser hun behov for å øke den digitale kompetansen blant de som jobber med personer som har lave digitale ferdigheter.
- Vi bør bygge opp kursing på universitetene for dem som studerer til relevante yrker som vernepleier, sykepleier og sosionom. Det kan også være en løsning å ha et servicetorg knyttet opp mot kommunale boliger, sier hun.
Må forskes mer på
- Dette er noe vi må forske mer på, for å finne ut hvordan vi kan gjøre det lettere for denne gruppen. Vi må ut og snakke med dem det gjelder og få mer kunnskap. Dette er en gruppe som ikke har vært så tilgjengelig for forskning. Man snakker oftest med de ressurssterke pasientene og brukerne, sier Gullslett.
Les Nybakke og hennes kollegers kronikk i DM: Fremskritt for e-helse gir også digitalt utenforskap