- Det er mye drikkepress, og press om å kjøpe alkohol til mindreårige. Selv om jeg sier nei, så presser de på, og sier at jeg kan jo prøve litt. Jeg kan jo bare stikke tunga inn, sier Erik Johan Steenbuch. Han er en av tre eksperter i prosjektet URO - Utviklingshemming – Rus – Opplysning.
- Jeg har jo lyst til å være med i gjengen og gjør nesten hva som helst for å få være det. Hvis jeg ikke gjør som de sier, så føler jeg meg som en stygg andunge. Men når jeg gjør som de sier, føler jeg meg som en svane, sier Erik videre.
Les også: TSB kan vegre seg for å ta inn pasienter med utviklingshemming
Lite forskning
URO er et prosjekt i regi av IOGT, med støtte fra Stiftelsen Dam. URO-gruppen består av en vernepleier, en sosionom og tre eksperter. Ekspertene er mennesker med erfaringskompetanse og samfunnsengasjement.
Lise Holm, prosjektleder URO, IOGT i Norge, har jobbet i rusfeltet i mange år. Bente Årset, faglig rådgiver URO, IOGT i Norge, har jobbet i mange år med mennesker med utviklingshemming.
- Vi så begge to at det var noe som manglet. De som jobber på rusfeltet har ikke kjennskap til folk med utviklingshemming og omvendt. Det finnes lite forskning og kunnskap. Derfor startet vi med et kartleggingsprosjekt for å se hva som var av informasjon der ute. Så startet vi URO-prosjektet, og fikk med oss ekspertene, sier Lise.
Les også: Hvordan utrede rusavhengighet hos personer med utviklingshemming?
Lærer ikke om rus på skolen
At det er lite informasjon å finne om rus og utviklingshemming, kan Henriette H. Hansen skrive under på.
- Vi skulle holde et foredrag i Bergen, og prøvde å søke på nettet etter rus og utviklingshemming. Vi fant ingen ting. Vi fant enten informasjon om rus eller om utviklingshemming. Ikke noe om begge deler, sier hun.
- Og så lærer vi ikke noe om rus på skolen heller, skyter Camilla Melvoll Berntsen inn.
Både Henriette og Camilla er eksperter i URO.
URO-gruppen har møtt voksne mennesker med utviklingshemming som forteller at de i liten grad har snakket med noen om alkohol eller andre rusmidler. De har heller ikke hatt dette som tema på skolen.
- Det er kjempeviktig å vite hva rusmidler er og hvordan de virker for å kunne ta riktige valg.
Hvis man skal velge selv, må man vite hva man skal velge, sier Lise.
Ønsker mer kunnskap
URO-gruppa har i samarbeid med KoRus Sør, arrangert fagdager for ansatte i Tønsberg og Færder kommune. Det viste seg at mange ønsket mer kunnskap om utviklingshemming og rus.
- Mange var veldig interessert, men manglet kunnskap. De ønsket også et fora der de kunne snakke på tvers og hjelpe mennesker med rusproblemer og utviklingshemming, sier Bente.
- Mange sa at de hadde vært bekymret for rusbruk hos mennesker med utviklingshemming, men at de manglet metoder for å samtale med mennesker med utviklingshemming og rusbruk, sier Lise.
Etterlyser kartleggingsverktøy
Tilbakemeldinger fra deltakerne viste at de ønsket seg tilpasset informasjonsmateriell, kartleggingsverktøy for å fange opp problematikken, veiledning, mer kunnskap, tid til kompetanseheving og mulighet til erfaringsutveksling.
- Jeg skulle ønske flere snakket med meg om rus. Hvis de som jobber i boligen ser at jeg sitter og røyker og snuser eller drikker øl, skulle jeg ønske de spurte meg om jeg vil ha hjelp til å slutte, sier Erik.
- Det viktigste er å starte samtalen og komme i gang, slik at man kan hjelpe personen til å ta sine egne valg, legger Lise til.
Les også: Ny app for kartlegging av psykiske lidelser ved formidlingsvansker
Studietur til Danmark
URO-gruppa har nettopp vært på studietur til Viborg i Danmark. I Viborg har de utviklet et eget gruppebasert tilbud til mennesker med utviklingshemming og rusproblemer.
- Det var mer konkret enn det vi har, og jeg tror mange ville hatt glede av det samme tilbudet i Norge, sier Lise.
De hadde også brukere som var borgerveiledere. De hadde fått opplæring i forskjellige temaer som de underviste andre mennesker med utviklingshemming i.
- En var for eksempel opplært til å snakke med andre om kjærester og seksualitet, og en annen var opplært i å snakke om alkohol og rus, sier Bente.
Rus under svangerskapet
Det som ga størst inntrykk hos Camilla, var noen nyfødtdukker med simulator.
- De oppførte seg akkurat som nyfødte babyer, og vi fikk prøve hvordan det var, sier hun.
Noen av dukkene hadde også misdannelser etter at mødrene hadde ruset seg under svangerskapet.
- Den ene dukken hadde abstinenser og lå og ristet når den gråt. Den viste hvordan det kunne være for babyen hvis moren ruset seg under svangerskapet, sier Camilla.
Håper på videre drift
Prosjektet har midler til drift ut 2022, men gruppa håper på videre arbeid.
Målet er å jobbe med å utvikle rusforebyggingstiltak, som foredrag, kurs og informasjonsmateriell. Dette skal være for mennesker med utviklingshemming, deres pårørende og folk som møter mennesker med utviklingshemming og pårørende i sitt arbeid.