Tenk deg tolv mennesker, alle med mye livssmerte og mange utfordringer, samlet hver dag stort sett hele døgnet. De tolv menneskene har ikke valgt hverandre. Rundt seg har de hjelpere, som de heller ikke har valgt. Hjelperne har ulik profesjonsbakgrunn, ulikt språk og kanskje ulike mål for hva de tolv menneskene skal oppnå. Det er individuell behandling og gruppebehandling og tid til aktivitet og felles måltider. Døgnbehandling er ikke for pyser.
– Du skal være rimelig sunn og frisk for å tåle å være innlagt, påpekte psykologspesialist Bente Sommerfeldt da hun holdt foredrag om mentaliseringsbasert miljøterapi på Schizofrenidagene i Stavanger. Sommerfeldt er faglig direktør ved Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.
Samvær er relasjonsbehandling
For Sommerfeldt er miljøterapi alt som skjer innenfor institusjonens vegger, 24 timer i døgnet. Miljøterapi består av samtale og alle typer samvær.
– Jeg tror vi ofte legger for mye vekt på samtale og for lite vekt på samvær. Å være sammen er relasjonsbehandling i seg selv. Derfor er vi opptatt av å løfte miljøterapeutenes rolle, sa Sommerfeldt.
Psykologen mener miljøterapi er godt egnet for læring, refleksjon og undring. Fremfor alt kan miljøterapi gi nye erfaringer. For eksempel kan pasientene erfare at man kan stole på andre, at andre mennesker vil en vel.
– Det er langt fra sikkert at alle gjennombrudd i behandling kommer mens pasient og behandler sitter i samtale på kontor. Kimer til endring oppstår kanskje heller i det spontane, i lek eller aktivitet her og nå, i de små øyeblikkene på avdelingen, sa Sommerfeldt.
Hvis en samtale låser seg, for eksempel, er det mye læring i å vise hvordan man kan stoppe den, snakke om noe annet eller gjøre noe annet for å regulere intensiteten. Det kan også handle om å lære hva som er passende samtaletema på fellesrommet og hva som best snakkes om på enerom med behandler. Fremfor alt er det mye læring i å tåle å være sammen med andre, i stillhet.
Gi positive erfaringer
Ingen pasienter skal bli værende på døgnbehandling. Derfor er en av døgnbehandlingens viktigste oppgaver å la pasientene oppleve at behandling kan være ålreit, mener Sommerfeldt. Hvis pasientene får positive erfaringer mens de er innlagt på institusjon, vil de kanskje benytte hjelpetilbudet som fins når de blir utskrevet.
For å klare å gi god miljøterapi trengs et felles språk om pasienten, en felles forståelse av målet for behandlingen og gode strukturer for både pasienter og ansatte, understreker Sommerfeldt.
Hun minner om at språk danner grunnlag for holdninger. Hvis anorektikeren eller rusmisbrukeren beskrives som «sta, løgnaktig og manipulerende», kan det påvirke ansattes holdninger til pasienten. Hvis man i stedet snakker om personen som «redd og engstelig», kan det lede til an annen adferd fra hjelperne. Derfor er et felles språk på avdelingen så viktig.
Må gi veiledning til ansatte
Sommerfeldt er svært opptatt av å ta vare på de ansatte på døgninstitusjon.
– Hvorfor er det slik at den yrkesgruppen, miljøterapeutene, som er mest sammen med pasientene får minst veiledning? undret hun. – Vi må sørge for at alle ansatte får det de trenger for å være gode hjelpere.
På Villa Sult har de etablert drop-in veiledning, slik at også ansatte som jobber skift kan få veiledning når de trenger det.
– Hvis målet er at døgnoppholdet skal være ålreit for pasienten, må det også være ålreit for de ansatte å være på jobb. Vi må jobbe bevisst for å etablere og bevare et godt arbeidsmiljø. Hvis ansatte trives på jobb, gjør de også en bedre jobb for pasientene, understrekte Sommerfeldt.