Tallene er hentet fra den årlige kartleggingen Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid som er utarbeidet av SINTEF på oppdrag av Helsedirektoratet.
Stort behov, utfordringer med rektruttering
Totalt rapporterer kommunene om 17 074 årsverk innen rus og psykiske helsetjenester i 2022.
Til tross for økning i årsverk er behovet for personell fortsatt stort. Hele 78 prosent av kommunene oppgir at de har behov for mer psykologkompetanse i tjenestene sine rettet mot den voksne målgruppa.
Samtidig sliter de med å få tak i nok kvalifisert personell. Utfordningene med rekruttering gjelder spesielt psykologer og helsesykepleiere, viser rapporten fra SINTEF.
Utfordringer og rekrutteringsgrep
- 57 prosent rapporterer at de har utfordringer med å rekruttere psykologer. Vi ser også den samme utfordringen når det gjeld helsesjukepleiere. I begge tilfeller er det i år flere kommuner som sier de har utfordringar med rekruttering enn tidlegere, uttaler divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet på direktoratet sine nettsider.
For å sikre at de får tak i kvalifiserte fagfolk har kommunene tatt flere grep. De legger til rette for stipend/lønnet permisjon under utdanning (64 prosent), tilbyr praksisplass som en del av rekrutteringsstrategien (44 prosent), og etablerer samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner (44 prosent).
Svak nedgang i rapportert kapasitet
Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016‐2020) ga kommunene ressurser for å styrke kapasitet og kompetanse. I årets kartlegging svarer litt under halvparten av kommunene (45 prosent) at de i stor eller svært stor grad har videreført denne satsingen. Dette er en liten nedgang fra 49 prosent i 2021.
I gang med etablering av rådgivende enheter
Per 1. juli 2022 ble kommunene pålagt å ha en rådgivende enhet for russaker. Totalt ble det bevilget 100 millioner kroner i rammetilskuddet for å etablerere enhetene i 2022.
De rådgivende enhetene skal ta imot personer som ilegges oppmøteplikt som vilkår for betinget påtaleunnlatelse i saker som handler om bruk og besittelse av narkotika. Her skal de få råd og veiledning, og tilbud om nødvendige helse‐ og omsorgstjenester ved behov.
Kommunene er spurt om de kjenner til lovkravet, og 78 prosent svarer at de er kjent med det. Av de som var kjent med lovkravet, rapporterte 62 prosent at de er i gang med arbeidet.
SINTEF sin vurdering er at det ikke er store utfordringer med å få på plass rådgivende enheter i kommunene.
Utfordrende med tilpassede boliger til personer med ROP-lidelse
85 prosent av kommunene har svart på spørsmål knyttet til boligsituasjonen i kommunen sin.
10 prosent oppgir at dagens boligsituasjon for målgruppen innen psykisk helse er svært god, og flest (42 prosent) svarer at situasjonen er god.
Det er færre som svarer at boligsituasjonen innen rusarbeid er svært god eller god (38 prosent), enn innen psykisk helsearbeid (52 prosent).
Det er flest som oppgir at utfordringen handler om boliger til ROP-målgruppen (85 prosent). SINTEF anslår at dersom resten av kommunene har en grei boligsituasjon for målgruppene, innebærer dette at det er rundt 80 kommuner/bydeler, eller 22 prosent av alle kommunene/bydelene som har utfordringer med bolig til personer med ROP-lidelser.
76 prosent av kommunene oppgir at situasjonen er dårlig fordi de mangler bolig/boligfellskap med nødvendig tilgang på personell. Mangel på små og
rimelige boliger oppgis å være delårsak i 74 prosent av kommunene/bydelen som har en dårlig boligsituasjon.
Les rapporten: Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2022