ROP-studien er en longitudinell kohortstudie, der de samme menneskene er fulgt opp over 18 år, med psykisk helse som målevariabel. Dette er ikke tidligere blitt gjort over så lang tid med mennesker rekruttert fra spesialisert rusbehandling. Opprinnelig var 291 pasienter med i prosjektet. Deltakerne har blitt målt tre ganger: Først i 1997/98, så i 2004, og til slutt gjennomførte Hjemsæter sin datainnsamling i 2015. Da var 91 av de opprinnelige personene med.
Samvariasjon mellom rus og psykisk helse
- Som forventet, ser vi en samvariasjon over tid mellom bruk av rusmidler og grad av psykiske helseplager. Det synes å være en sammenheng mellom pågående problematisk stoffbruk og varige psykiske helseplager. De som slutter og ruse seg, ruser seg mindre, eller de som hadde mindre omfang fra start, har lavere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid. I tillegg ser vi at de som hadde høyere grad av symptomtrykk, og flere alvorlige psykiske lidelser ved studiestart, fortsetter å ha høyere symptomtrykk på psykiske helseplager hele tiden. For hver tilleggsfaktor og tilleggsbelastning, får vi en additiv effekt, sier Hjemsæter.
Riktig behandling for ROP-pasienter
- Den høye samsykeligheten mellom psykisk helse og rus, er ikke et stillbilde, og det varer over lengre tid. Dette viser viktigheten av integrert, langvarig behandling for både stoffmisbruk og psykiske lidelser, sier Hjemsæter, og legger til at noen aldri blir helt friske.
- Målet bør kanskje ikke alltid være full tilfriskning eller total rusfrihet. Kanskje bør vi i større grad tenke mer i retning av økt livskvalitet og forebygging av forverring for noen pasienter med langvarige samtidige lidelser.
Høyt symptomtrykk og problematisk rusbruk
Dette er Hjemsæters tredje og siste artikkel i et doktorgradsprosjekt. I den første artikkelen, så han på om det var noe ved baseline som kjennetegnet deltakerne som oppnådde rusfrihet.
- Vi fant at de som hadde høyt symptomtrykk på psykiske helseplager, hadde større sjanse for fortsatt å ha et problematisk rusbruk etter 18 år, sier Hjemsæter, som etter planen disputerer før sommeren.
Halvparten av gruppen hadde fremdeles problemer med bruk av rusmidler i 2015, mens den andre halvparten hadde uproblematisk bruk. 33 prosent av de som ikke lenger hadde problematisk bruk, hadde totalavhold fra alle rusmidler.
Høyere dødelighet
I artikkel to, så Hjemsæter på dødelighet. Pasientene hadde i løpet av observasjonstiden på 19 år rundt fire ganger høyere sannsynlighet for å dø i forhold til den generelle befolkningen. De som ble lagt inn med primært alkoholmisbruk, døde i større grad av somatiske årsaker, mens de som hadde et blandingsmisbruk, hadde høyere sjanse for å dø av dramatiske årsaker som overdose, drap eller ulykker sammenlignet med hverandre.
Les intervju med Hjemsæter fra oppstarten av doktogradsprosjektet