Fikk til samarbeid – men ble det bedre for pasienten?

Det var mye skepsis. De på rusavdelingene visste lite om hva psykiatrien jobbet med. Og motsatt. Alle var også usikre på hverandres pasienter. Det de hadde til felles var at de mente at den andre enheten kunne ta seg av de vanskelige pasientene. Psykiatrisk avdeling syntes ruspasientene kunne være masete, at de ikke var ordentlig syke og at de opptok plasser fra dem som virkelig trengte det. Og de med rusutløste psykoser burde kunne skrives ut etter to-tre dager og en samtale. På rusavdelingen var holdningen til pasienter med psykiske lidelser: «Skal vi jobbe med så syke pasienter?»

Kjente ikke hverandre

– Kort sagt var samarbeidet mangelfullt og kunnskapen om hverandres fag og pasienter liten, sier Pål Ribu, leder for Enhet for rus og psykiatri i Sørlandet sykehus.

Sørlandet sykehus dekker agderfylkene med nær 300 000 innbyggere. Det fikk følgende oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF: Lag forslag til tydeligere og mer enhetlige fellesrutiner. Arbeidet ble internt kalt «Sørlandsmodellen». De skulle også etablere felles forståelse av lovverket rundt pasienter som innlegges etter Helse og omsorgstjenestelovens § 10.2, tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.

Målet var klart: Pasienten skulle oppleve et helhetlig helsevesen med brukerperspektiv med fokus på individuelle behov. Ressursutnyttelsen skulle bli bedre, samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjenesten skulle styrkes. Det skulle også stimuleres til nytenkning og alternative løsninger for pasientene.

Tre ting måtte på plass

Målgruppe ble alle pasienter med psykiske lidelser som er i behov av langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester innen Klinikk for psykisk helse og innen kommunens helse- og omsorgstjeneste. Hjemmeboende personer og pasienter som planlegges utskrevet fra institusjon med tilsvarende behov var andre viktige grupper.

For å bygge bro mellom de to fagmiljøene rus og psykiatri, var det tre ting som tidlig var klart:

Ledere må prioritere og delta aktivt i det daglige arbeidet, slik blir de brobyggere

Legene må med

Holdninger må endres

Det ble startet et samarbeidsorgan. Her møter representanter fra Kristiansand kommune og deler av spesialisthelsetjenesten. Det er et selvstendig fora og en god samarbeidsarena lokalt. Tema her ble de stadige innleggelsene og dårlig planlagte utskrivelser, unødige og traumatiske innleggelser, mulighet for bolig, tjenester og oppfølging, lovverk, mangelfull oppfølging og tydelig ansvar. 

På de månedlige møtene brukte de tid på å snakke om løsninger – ikke om problemer. Alle bidro. De var kjent med prosessen rundt den enkelte pasient. De var også kjent med hva som var prøvd ut av tidligere løsninger i egen organisasjon. Og alle ville lande også de vanskelige sakene.

I Samarbeidsorganet kom også veiledning til og samarbeid med kommunehelsetjeneste på plass, informasjon om tilbud og kapasitet ble lett tilgjengelig og det ble jobbet med faglig innhold under innleggelse og utskriving.

Bruker fortsatt tvang

Pål Ribu sier det er vanskelig å svare på om tilbudet nå har blitt dobbelt så bra nå som ROP-pasientene får hjelp på samme sted. Bruk av tvang, altså tilbakehold uten samtykke, skjer 10-20 ganger i året ved Enheten. 

– Det er ikke ofte, men likevel alvorlig, mener Ribu.

De har fortsatt mange utfordringer. Behandlingskapasiteten er ikke stor nok, Sørlandet har en stor andel mennesker som idømmes psykisk helsevern i forhold til resten av befolkningen i Norge, institusjoner bygges ned og vellykket arbeid er personavhengig. Det er en dreining mot mer samsyklighet, psykiatrien får færre plasser og spesialisthelsetjenesten vil at kommunene skal fatte flere behandlingsvedtak.

Dette er fordelene

Ribu ser samtidig mange fordeler. Utnyttelsen av behandlingskapasiteten har blitt bedre. Vilje, egnethet, kontinuitet, kompetanse  og samarbeid har blitt synliggjort og blitt mer sentralt. Det skapes faglig gjensidig tillit, det er enklere å finne gode løsninger, alle parter bidrar, begge behandlingsmiljøene er kjent med arbeidet rundt pasientens tilbud og behov og de ansatte er kjent med behandlingene som prøves ut.