“Dersom fengslene ble brukt som en arena for å legge til rette for sunn atferd, kunne helsefordelene for rusmiddelavhengige innsatte være betydelige», skriver forskerne bak studien Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration.
Studien, som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Healthi november i fjor, er en analyse av egenrapporter fra 1464 innsatte i norske fengsler om rusmiddelbruk, helse, trening og røykevaner før og under fengselsoppholdet.
Kartlegger innsatte
Studien er en analyse av egenrapporterte data hentet fra en større kohortstudie, «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA)». Prosjektet ledes av Anne Bukten og er finansiert av Helse Sør-Øst og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).
Denne studien hadde som målsetning å kartlegge rusmiddelbruk og helse blant innsatte i norske fengsler, samt å undersøke hvordan det gikk med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.
Tre av fire hadde rusproblemer
Av de 1464 deltakerne var bare 94 kvinner. Tre av fire deltakere rapporterte om problematisk rusmiddelbruk før fengselsoppholdet. Av disse oppga noe over halvparten at de hadde brukt minst ett rusmiddel daglig i året før fengselsoppholdet.
Deltakerne med rusmiddelavhengighet var gjennomsnittlig sju år yngre enn de øvrige innsatte, og hadde større sannsynlighet for å være enslige og født i Norden. Det var færre i denne gruppa som hadde gjennomført utdanning eller som var i jobb eller studerte, og disse deltakerne sonet gjerne kortere dommer, sammenlignet med de øvrige innsatte.
En større andel av deltakerne med problematisk rusmiddelbruk rapporterte om dårligere helsevaner da de ble fengslet, sammenlignet med deltakerne som ikke hadde skadelig bruk av rusmidler. Over 80 prosent oppga at de røykte, 60 prosent var fysisk inaktive og 26 prosent oppga at de brukte snus.
Denne gruppa endret imidlertid atferd i løpet av tiden i fengsel i langt større grad enn innsatte uten problematisk rusmiddelbruk. De begynte å trene, sluttet å røyke og gikk over til snus.
Innsatte uten rusmiddelbruk begynte også å trene og snuse, men i mindre grad, sammenlignet med innsatte med rusmiddelavhengighet.
Trening som erstatning?
Forskerne spør om økningen i trening særlig blant innsatte med rusmiddelavhengighet dels kan skyldes at trening fungerer som erstatning for rusmidler. Rusmidler er mindre tilgjengelige innenfor fengselsmurene, og den manglende tilgangen på rusmidler kan være delvis årsak til økt treningsaktivitet.
Forfatterne mener funnene deres viser at fengselsinstitusjoner har et helsefremmende potensial. Framtidig forskning bør undersøke hva trening betyr for innsatte og på hvilken måte trening fungerer som substitutt-atferd for rusmiddelbruk, mens fengslene bør legge til rette for en større bredde av treningsmuligheter og tilby røykestopp-programmer, konkluderer de.
Blir fysisk aktive i fengsel
Førsteforfatter Ashley Muller er forsker ved SERAF. Hun syns det er viktig å merke seg at såpass mange av de som slet med rusmidler klarte å begynne å trene i fengsel:
– Fysisk trening kan være en bra erstatning for rusmidler, særlig når man havner i en situasjon der man ikke har tilgang på det som vanligvis gjør at en føler seg ok. Det er ikke bare rusmidler, men også venner, jobb, sosial tilhørighet og så videre. Det betyr ikke at man kan «trene seg ut» av et rusproblem. Det betyr heller at trening kan ses som et billig tiltak for innsatte som allerede er sårbare, understreker hun.
Forskeren synes det er overraskende at innsatte som slet med rusproblemer endret flere helse-relaterte atferder samtidig. For eksempel at de stumpet røyken, men begynte å snuse:
– Det er interessant og lovende at folk kan gjøre både positive og mindre positive endringer samtidig. Det forteller oss at helse-atferd ikke er alt eller ingenting. Å forandre én ting kan gi en følelse av mestring, som en kan bygge på når det gjelder å endre annen atferd, sier hun.
Endrer vaner
Muller, med bakgrunn fra USA, er av den oppfatning at norske fengsler gjør mye riktig:
– Fengsler her i landet er, så vidt jeg vet, ikke innrettet til å ødelegge innsatte, slik en ser i USA. Norske fengsler har som formål å rehabilitere innsatte.
Ifølge Muller har bare et par fengsler i Norge røykeforbud, og få tilbyr hjelp til å slutte å røyke. Treningstilbud fins, men ofte innebærer det bare ett rom med noen få vekter. Dette kan forbedres, mener forskeren.
– Den norske befolkningen og norske innsatte blir eldre. Dermed blir det enda viktigere å hjelpe folk til å være aktive, spise sunt, drikke mindre og trene. Det gjelder for alle, ikke bare for personer med rusproblemer. Fengsel kan være en perfekt mulighet for innsatte til å lære om slike ting og innarbeide nye vaner, sier Muller.
Bedre helse med billige tiltak
Mange av de som kommer inn til fengsel har allerede et dårligere helseutgangspunkt enn den øvrige befolkningen – de har gått mindre til fastlege og fått færre forebyggende helsetjenester. Muller tror fengslene kan bidra til å jevne ut noen av forskjellene ved å tilby de innsatte gode helsetjenester, som også inkluderer treningshjelp og røykeslutt.
Forskeren påpeker at det å trene har mange fordeler, og bør derfor støttes så mye som mulig i fengsler. Tilgang til vekter, et sted å jogge og lavterskel-treningsgrupper er eksempler på billige og lett tilgjengelige tiltak.
– I tillegg bør man tilby røykesluttprogrammer i fengslene, f.eks. via mobiltelefon og/eller med nikotinerstatninger, eller rett og slett forby røyking. Kurs om ernæring og sunn matlaging kan også være nyttige og billige helsebringende tiltak, foreslår hun.
Kilde: Ashley Elizabeth Muller, Ingrid Amalia Havnes, Eline Borger Rognli, Anne Bukten. Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. Int. J. Environ. Res. Public Health 2018, 15(12), 2663; https://doi.org/10.3390/ijerph15122663