Familieambulatoriet er et lavterskel forebyggende tilbud rettet mot gravide eller småbarnsfamilier der én eller begge foreldre har eller har hatt vansker med rusmidler og/eller psykisk helse. Tjenesten ble opprettet ved tre sykehus i 2009 som et pilotprosjekt. I 2014 ble det bestemt at Familieambulatorier skulle opprettes over hele landet, men tjenesten er ennå ikke i drift overalt.
– Formålet med tjenesten er å gi særlig støtte til utvalgte familier, gjennom svangerskapet og ved å følge utviklingen til barna opp mot skolealder. Nyfødthelsen er det første målepunktet for om tjenesten har hatt en effekt, forklarer førsteamanuensis Tormod Rimehaug ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Midt Norge).
Undersøkelse om nyfødthelse
Rimehaug er førsteforfatter av studien Five-year changes in population newborn health associated with new preventive services in targeted risk-group pregnancies. Forskerne undersøkte endringer i nyfødthelsen i de tre pilotområdene hvor Familieambulatoriet var opprettet i perioden 2009-2013.
I studieperioden var det over 16 000 fødsler i pilotområdene. Omtrent 800 familier hadde kontakt med Familieambulatoriet i løpet 2009-2013.
Fakta
Apgarskåre er et system for rask vurdering av allmenntilstanden hos nyfødte. 0, 1 eller 2 poeng gis for hjertefunksjon, respirasjon, muskeltonus, reflekser og hudfarge, og summeres til en score som maksimalt kan være 10 poeng.
Vurderingen gjøres normalt to ganger; én ett minutt og én fem minutter etter fødselen (kilde: Store Medisinske Leksikon).
Forskerne så etter vesentlig endringer i indikatorene på helsetilstand hos nyfødte i familier som hadde mottatt støttetjenesten. De endte imidlertid med å se på alle fødende i befolkningen, ikke kun de som hadde mottatt støttetjenesten.
Funnene i undersøkelsen klarte likevel å slå fast at opprettingen av de tre pilotprosjektene i 2009 kan knyttes til en betydelig forbedring av helsen hos nyfødte i pilotområdene:
- Forekomsten av undervektige tidligfødte gikk ned fra 1,39 % til 0,94 %. Det tilsvarer 70 færre enn forventet i løpet av de fem årene.
- Samtidig falt forekomsten av barn født med en lav apgar-skåre i pilotområdene, mens den steg i resten av landet. Forskjellen utgjorde 57 barn, eller 12 barn mindre hvert år i pilotområdene.
Alle disse barna ble født med et vesentlig bedre utgangspunkt i forhold til både helse, sykdom og utvikling.
Tiltak for å redusere stress
Tiltakene som brukes i Familieambulatoriet har som mål å redusere stress og bekymring hos foreldre, samt å styrke selvtilliten deres rundt utfordringer knyttet til omsorgsrollen. Tiltakene har også til hensikt å bedre foreldrenes evne til egenomsorg og gi dem støtte til å bli gode foreldre.
– Svangerskapsstøtten er bare første etappe i tjenesten. Familieambulatoriet skal også formidle andre forebyggingstiltak og behandling der de ser et behov for det, informerer Rimehaug.
Han påpeker at det finnes mye kunnskap om hvordan omsorgskvalitet påvirker barns utvikling. Det er velkjent at underutvikling hos nyfødte og understimulering av små barn har stor betydning for videre utvikling. Derfor er Familieambulatoriet viktig, mener Rimehaug.
Brukerne er positive
Familieambulatoriet har fått positive tilbakemeldinger fra brukerne. En brukerundersøkelse viste at familiene var overveiende positive til støtten de hadde mottatt, og opplevde å bli møtt på en tryggende, anerkjennende måte, samtidig som det ble gjort noe med vansker og belastninger.
– Det forteller at man har klart å skape en samarbeidsrelasjon med brukerne, med den tilliten som er nødvendig for å få lov til å følge slike familier over tid, påpeker Rimehaug.
Videre studier
Rimehaug forteller at han ble overrasket over at tjenesten ga utslag på harde, målbare data som nyfødthelse, og at effekten til og med var vesentlig på befolkningsnivå. Han mener resultatene fra studien av nyfødthelse egner seg til å evaluere nye tiltak.
– Det er opprettet mange flere lignende tjenester som Familieambulatoriet i Norge siden pilotperioden, og alle pilotene er fortsatt i drift. Men vi vet dessverre for lite om hvordan de ulike tiltakene jobber, utover at de har en felles grunnidé. Dette burde bli undersøkt systematisk, mener forskeren.
Derfor innhentes det nå tall for fem år til for å se om effekten holder seg, og om de nye tjenestene får til det samme.
Rimehaug ønsker også å gå nøyere inn på samspillet mellom ulike faktorer. Blant annet skal han og medforskerne hans undersøke om endringer i røykevaner kan forklare noe av effekten på nyfødthelsen som ble funnet.
Kilder
Tormod Rimehaug, Karianne Framstad Holden, Stian Lydersen og Marit Sæbø Indredavik. Five-year changes in population newborn health associated with new preventive services in targeted risk-group pregnancies. BMC Health Services Research volume 19, Article number: 658 (2019).
Holden, K. F., Ingul, J. M., Steinsli, K., Wold, J. E., & Rimehaug, T. (2018). Familieambulatoriet – en vellykket modell for identifisering av sped- og småbarn i risiko? Tidsskrift for psykisk helsearbeid (04), 323-334. doi:10.18261/issn.1504-3010-2018-04-06
Bjørgen, D., & Westerlund, H. (2012). Bruker spør bruker evaluering: Familieambulatoriet helse Nord-Trøndelag: brukere og samarbeidspartnerens erfaringer.