Fallet mellom stolene

Helsehjelp til en person med ROP-lidelse

Sitatet tilhører rettspsykiater Randi Rosenqvist og er hentet fra Ukom-rapporten “Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko”.

I rapporten undersøker Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) hvilken helsehjelp gjerningspersonen fikk i årene før drapene på Kongsberg 13. oktober 2021.

Rapporten belyser ulike sider av saken:

• Helsehjelpen som kom til kort
• Hvordan personen kunne gå under radaren og leve i isolasjon
• Mangelfull ivaretakelse og involvering av de pårørende
• Svikt i samhandling og ivaretakelse av samfunnsvernet

Ingen så helheten

Et av spørsmålene undersøkelseskomiteen har stilt, er hvordan Ole kunne gå i flere år uten å få oppfølging. Det de fant var blant annet manglende samhandling og utveksling av informasjon mellom aktørene i hjelpeapparatet.

Av politiet ble Ole vurdert som for syk til å kunne straffes, mens han av psykisk helsevern ble vurdert for frisk til å underlegges tvungent psykisk helsevern. Partene i hjelpeapparatet foretok vurderingene hver for seg, involverte i liten grad de pårørende, og utvekslet ikke informasjon med hverandre.

Faglig rådgiver ved NKROP, Tore Willy Lie, jobber med implementeringen av behandlingsmanualen for integrert behandling (IDDT) i Norge. Han mener dette er et eksempel på hvordan tjenestene har mistet overblikket og helheten.

- Ofte ser vi et skyvespill. Ansvar skyves mellom ulike aktører eller unngås. Det kan bli et slags fryktbasert, separat, avgrenset tjenestetilbud - der den enkelte tjeneste kan bli veldig opptatt av å beskytte seg selv, fordi det oppfattes å være høy risiko for at det kan skje noe alvorlig med pasienten.

- Det som er helt nødvendig i slike krevende situasjoner, er at det tas initiativ til at alle aktuelle eller potensielle parter møtes. Det må avklares hva den enkeltes rolle er, og enes om en felles strategi og koordinering. Dersom man på tvers av etater får til en samforståelse, spesielt knyttet til hvordan man håndterer ting i utfordrende tider, blir de ansatte tryggere, tør mer og klarer mer, uttaler Lie.

Han er tydelig på at det kreves felles innsats for å lykkes i arbeidet med pasienter med sammensatte livsutfordringer.

- Det hjelper ikke hvor god en enkelt tjeneste er, dersom de ikke fungerer godt sammen og samtidig. Med sammensatt problematikk som berører flere etater, må det alltid handle om felles ansvar. Tverretatlig og forventet langsiktighet i oppfølgingen er også et sentralt poeng i den sammenheng, sier Lie.

Les mer om: Integrert behandling (IDDT)

Dilemmaer knyttet til taushetsplikt og samtykke

Ukom peker på at mangelfull samhandling kan skyldes hvordan hjelpeapparatet forstår reglene om taushetsplikt og at handlingsrommet ble tolket snevrere enn det reglene egentlig gir grunnlag for.

Leder ved NKROP, Bjørn Stensrud, ser absolutt et dilemma for helsepersonell.

- Helsepersonell skal ivareta sin taushetsplikt rundt helseopplysninger. Samtidig inngår enkeltmennesker i sosiale sammenhenger hvor andre både trenger og kan gi informasjon for å ivareta aktuell situasjon. Helsepersonell må derfor arbeide for å etablere et samtykke til å dele nødvendig informasjon med andre som er involvert. De må kjenne til pårørendes rettigheter til informasjon og regler for unntak fra taushetsplikten.

- Dessverre ser vi for ofte at taushetsplikten blir en hindring for god samhandling fordi helsepersonell ikke aktivt arbeider for å finne best mulig løsninger innenfor de begrensninger taushetsplikten setter, sier Stensrud.

Hovedregelen i psykisk helsevernloven er at tvang til behandling forutsetter at pasienten har en alvorlig sinnslidelse. I tillegg skal et av tilleggskriteriene, behandlings- eller farekriteriet, være oppfylt.

- Med lovrevisjonen i 2017 kom det inn et tredje tilleggskriteria: manglende samtykkekompetanse. Før bruk av tvungen psykisk helsehjelp må pasienten vurderes å mangle evne til å forstå konsekvensen av å takke ja eller nei til helsehjelp. Knyttet til psykisk ustabilitet og pågående rusbruk kan denne vurderingen noen ganger være vanskelig å gjøre, uttaler Stensrud.

“Ole” ble av helsetjenestene vurdert til å være samtykkekompetent. Han ønsket ikke helsehjelp og det førte til at han ble gående uten et behandlingstilbud.

- For helsepersonell er det viktig å vite at hvis farekriteriet er oppfylt gjelder ikke vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Begrunnet i farekriteriet kan helsetjenesten gripe inn med tvungent psykisk helsevern, hvis personen har en alvorlig sinnslidelse og det med stor sannsynlighet foreligger en nærliggende og alvorlig fare for personens eget liv eller andres liv eller helse, sier Stensrud.

Historisk sett har de fleste vedtak om bruk av tvang vært begrunnet i behandlingskriteriet. I fagfeltet har det vært en bekymring for at økt bruk av farekriteriet kan føre til økt stigmatisering av en fra før sårbar gruppe. Denne rapporten peker mot å bruke farekriteriet når historien gir sterke holdepunkter for at farlighet er en aktuell problemstilling.

- Til risikovurderinger finnes det strukturerte verktøy som kan være til hjelp. Slike verktøy er et supplement til, og aldri en erstatning for, en klinisk vurdering.

- Voldsrisikovurderinger vurderer aktuell situasjon. Likevel vet vi at rusmisbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse, og en tidligere historie med bruk av vold, gir økt risiko for nye situasjoner. Dessverre er det slik at kartlagt voldsrisiko gjort et sted ikke alltid følges opp mot andre tjenester som inngår i pasientens oppfølging, sier Stensrud.

Deltakelse i arbeidsliv som helsehjelp

Et annet punkt som trekkes frem i Ukom-rapporten er “Oles” ønske om å delta i arbeidslivet.

“De på Nav har vært kjempeflinke, men jeg har aldri riktig snakka med Nav om jobb og … blei ikke pusha på (...)”
Ole

Ole fikk uføretrygd, men hadde selv forsøkt å søke jobb i årene før hendelsene på Kongsberg. Han uttalte i intervjuer med Ukom at det hadde vært viktig for han å komme seg ut i jobb, men uten veiledning og oppfølging ble det for vanskelig.

Faglig rådgiver ved NKROP, Thomas Kulbrandstad, mener fokus på arbeid må vies større oppmerksomhet innen behandling på fagområdet psykisk helse og rus.

- Som kjent henger «alt sammen med alt», også når det gjelder hva som skal til for å oppnå bedring. Vi vet at det å ha en jobb, eller være i utdanning, kan åpne opp for opplevelse av mening, mestring, inklusjon, deltakelse og fellesskap. I tillegg har vi med IPS (Individuell jobbstøtte) en konkret metodikk å benytte. Forskning på IPS viser til svært gode internasjonale –og nasjonale tall, når det gjelder å få mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i ordinært, lønnet arbeid.

- I lys av dette blir det i mine øyne svært viktig å anse oppgaver knyttet til arbeid og meningsfull aktivitet som helsehjelp. Å bistå personer med rus og psykiske problemer å fremskaffe, stå i og beholde en jobb er i høyeste grad en integrert del av behandlingen, og ikke en løsrevet bit ved siden av, sier Kulbrandstad.

Uttalelsen støtter opp om Ukom sine standpunkt i rapporten. De presiserer viktigheten av å definere deltakelse i arbeidslivet som en integrert del av helsehjelpen. I sin oppsummering anbefaler de Helse- og omsorgsdepartementet om å inkludere IPS som en integrert del av helsehjelpen til personer med en alvorlig psykisk lidelse.

Grunnlag for refleksjon

Ukom-rapporten avsluttes med et eget kapittel knyttet til refleksjon og forbedringsarbeid. Under to avsnitt listes det opp spørsmål som ansatte i spesialisthelsetjenesten og kommunene kan ta utgangspunkt i for å avdekke forbedringsområder i egen virksomhet.

- Denne rapporten avdekker flere svakheter og forbedringsområder i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten og politiet, og mellom helsetjenesten, pasienten og pasientens pårørende.

- Psykiske helsetjenester yter mye god helsehjelp. Samtidig er det viktig å vie oppmerksomhet mot mulige forbedringsområder. Ukom-rapporten er grundig og gir konkrete innspill til et slik arbeid. Jeg håper rapporten leses og brukes for å bedre helsetjenestene til en gruppe sårbare mennesker, avslutter Stensrud.

Les rapporten: Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko (Ukom.no)